tag:blogger.com,1999:blog-41822989960627705732024-03-16T19:49:41.992+01:00Slik som eg var- en ekskristen bloggSynnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.comBlogger98125tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-74876523353824511392024-02-04T14:36:00.001+01:002024-02-04T14:39:49.198+01:00Kains barn: om vold og religion<p style="text-align: left;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWtEhWp7Xrd9TTO3wCJzAExar1ow6qbLdEJuKa8cWhqyQfUZzlDFu8PTenVff_vDAKgzgcoU8t2rXRW9BR4OLenHUFsk0A_dRevAd_V7uhhsizKwSjDjbERPOgwHOXPyWt1Obf7MjVgDnJmhf_h1pfqRpDdXld2qEJq-PFMt6M5vZEaxLqe-jVGr64VSM/s449/kains%20barn.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="449" data-original-width="305" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWtEhWp7Xrd9TTO3wCJzAExar1ow6qbLdEJuKa8cWhqyQfUZzlDFu8PTenVff_vDAKgzgcoU8t2rXRW9BR4OLenHUFsk0A_dRevAd_V7uhhsizKwSjDjbERPOgwHOXPyWt1Obf7MjVgDnJmhf_h1pfqRpDdXld2qEJq-PFMt6M5vZEaxLqe-jVGr64VSM/w136-h200/kains%20barn.jpeg" width="136" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Humanist forlag, 2004<br /></td></tr></tbody></table><br />Jeg har lest Torkel Brekkes fagbok fra 2004, <i>Kains barn: religion og vold fra Det gamle testamente til 11. september</i>. Den har ligget på vent i flere måneder nå mens jeg har tenkt på å skrive et innlegg her. Selv om boka er 20 år gammel (og jeg skulle ønske den hadde blitt oppdatert), er temaet eviggyldig, dessverre. Og nå med to store kriger i Europas nabolag: skummelt aktuell. <p></p><p>Når det er sagt, er det ikke de religiøse særtrekkene ved krig Brekke beskriver, som slår meg som særlig aktuelle. Det er de mer allmenngyldige og til og med sekulære reglene for krig. Slike regler har både religiøse og ikke-religiøse prøvd å lage i tusener av år. Som de punktene kirkefaderen Thomas Aquinas (1225-1274) noterte som <i>gyldige grunner for å gå til krig</i> ("jus ad bellum"): </p><p><br />1. Rett autoritet <br />2. Rettferdig grunn<br />3. Rett intensjon <br /><br />Blant de allmenne reglene for <i>oppførsel i krig</i> ("jus in bello") har en skillet mellom stridende og ikke-stridende (sivile, som skal spares), regler mot tortur og prinsippet om proporsjonalitet (at en ikke straffer urett urimelig hardt, eventuelt: ikke reagerer hardere enn en trenger for å nå det rettferdige målet). <br /></p><p>Så har reglene blitt fulgt mer eller mindre grundig oppigjennom årene og i ulike kulturer. Og minst der en har såkalt "hellig krig", hvor en mener å ha Gud på sitt lag og målet (gjerne utryddelse av vantro og fullstendig seier) helliger alle midler. Eller at herskerens hellige plikt er å starte kriger. <br /></p><p>Jeg merket meg bokas omtale av <i>milleranismen</i> - troen på tusenårsriket og endetid, gjerne knyttet til gjenkomsten av en Messias-skikkelse. Selve uttrykket er knyttet til kristne retninger som adventistene (og mormonere, Jehovas vitner m.fl.), men det fins lignende retninger i andre verdensreligioner. </p><p>Der hvor kriser og verdensendringer blir knyttet til profetier om en snarlig endetid og egen opplevelse av å bli forfulgt, hender det at en prøver å fremskynde endetiden med voldelige midler. Ikke vanskelig å knytte dette til de ytterliggående kristensionistene i filmen som kom i høst, <a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2023/08/nest-siste-video-eller-og-litt-om-en.html" target="_blank"><i>Praying for Armageddon</i> (omtalt her</a>). Men det har skjedd før, for eksempel blant anabaptistene i Münster på 1500-tallet. <br /></p><p>Allerede i 2004 hadde religion blitt en viktigere faktor i kriger og konflikter i verden, selv når en tenker at vi er i "moderne" tid med et skille mellom religion og styresett. Men i tillegg til (og kanskje som en erstatning for) religion har vi fått ekstrem nasjonalisme, som kan gi liknende brennende motiver for vold og erobring. </p><p>I tidligere vestlige kolonier i Asia og Afrika har innbyggere brukt religion for å løfte opp og gjenopplive gamle tradisjoner, rense ut fremmede impulser. Det kan føre til at folkegrupper med "feil" religion blir undertrykt, som tamiliene på Sri Lanka. (Jeg har alltid forbundet Sri Lanka med denne folkegruppen og ikke med singaleserne, sannsynligvis fordi de muslimske tamilene måtte flykte). Gamle skrifter "beviser", beleilig nok, at singaleserne er de som har rett til landet. </p><p>Gir det assosiasjoner til en annen samling med hellige skrifter? </p><p>Jeg har ikke oversikt over hvor mange av de jødiske politikerne og militære som bruker Torahen og Israels landegrenser der som utgangspunkt for dagens krigføring i Gaza og på Vestbredden. Jeg vet heller ikke hvor mange som tror på det med en religiøs overbevisning. Jeg vet at det fins kristne, også i Norge, som gjør det. <br /></p><p>Men utgangspunktet for den overbevisningen er en fortelling som helt tydelig handler om <i>hellig krig</i>, ikke <i>rettferdig krig</i> etter målestokken over. Kollektiv synd i de "fremmede" folkegruppene blir flere ganger påstått å være en rettferdig grunn for massemord (i ekstrem form i fortellingen om Noas ark).</p><p>(Hva er kollektiv synd? Hvordan kan moderne mennesker tro at hver eneste enkeltperson i en gruppe, store og små, har de samme egenskapene, de samme lystene, de samme kriminelle vanene?) </p><p>Og en påstår å ha de beste intensjoner for å utrydde hele folk, hele byer: en vil å rense området fra synd så ikke Guds folk selv blir smittet eller påvirket. Dette er redselsfull logikk. <br />Når alt kommer til alt, er grunnen til Israels krigføring i gammeltestamentlig tid: Gud har sagt at de skal ha landet. Hellig krig. </p><p>Også Israelsfolket fikk riktig nok tegnet opp noen regler for krigføring. I 5. Mosebok 20 (<a href="https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/DEU/DEU.20?verse=DEU.20.17" target="_blank">Bibel 2011</a>) skiller Gud mellom folkene som bor utenfor og i områdene han har satt av til sitt eget folk: <br /></p><p><i>10 Når du rykker fram mot en by for å angripe den, skal du først tilby den fred. 11 Dersom byen svarer med fred og åpner portene for deg, skal alt folket som finnes i byen, være slaver og tjene deg. 12 Men dersom den ikke vil slutte fred, men føre krig mot deg, skal du beleire byen. 13 Herren din Gud vil overgi den i dine hender, og du skal hugge ned alle mennene der med sverd. 14 Men kvinnene, småbarna og husdyrene og alt annet i byen kan du ta som bytte. Du kan ta for deg av dette byttet fra dine fiender som Herren din Gud gir deg. 15 Slik skal du gå fram mot alle byene som ligger langt borte fra deg og ikke tilhører folkeslagene her. <br />16 Men i de byene som tilhører disse folkene, og som Herren din Gud vil gi deg til eiendom, skal du ikke la en eneste skapning få leve.<br />17 Du skal slå dem alle med bann og utrydde dem, både hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg. 18 Ellers kunne de lære dere å ta etter alt det avskyelige som de har gjort for sine guder, slik at dere synder mot Herren deres Gud. <br /></i></p><p>- Så fins det også internasjonale regler i dag som sier at stater må beskytte sine egne innbyggere. Det regnes som helt sentralt for at en stat skal kunne være selvstendig og ikke risikere intervensjon fra for eksempel FN. Og nettopp dette var det Israels ledere oppgav som grunn for at de gikk inn i Gaza, etter terrorangrepet 7. oktober. <br /></p><p>Jeg må gjøre meg ferdig med dette innlegget nå, selv om tankene mine ikke er ferdigtygde og kanskje aldri blir det. Her kan du oppdatere deg på folkerett og moderne regler i krig: </p><ul style="text-align: left;"><li><a href="https://fn.no/tema/konflikt-og-fred/folkerett" target="_blank">FN - folkerett</a> </li><li><a href="https://www.rodekors.no/vart-arbeid/regler-i-krig/" target="_blank">Røde kors - regler i krig</a> (også med en fin og enkel video)<br /></li></ul><p> <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-86553520932960670962024-01-18T09:59:00.000+01:002024-01-18T09:59:02.619+01:00Klimaskepsis og sammenhengen med religion - eller politikk?Jeg publiserer et utkast-innlegg fra fem år tilbake. Det skal fremdeles ha et aktuelt tema.<br />
<i><br /></i><div><br /></div><div><i><a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2018/12/grnn-jul.html" target="_blank">Dette blogginnlegget tar opp et tema jeg også skrev om i desember 2018</a>. </i><br />
<br />
I det siste har jeg tenkt en del på - og også diskutert med andre - dette merkelige: at klimanektere får støtte fra konservativt kristent hold flere steder. Dette er nok ekstra fremtredende i USA, men noen norske grupperinger ser ut til å plukke dette opp (som "Kristenfolket" med Bjarte Ystebø, <a href="https://www.bt.no/btmagasinet/i/Xm38E/-Ingen-morkemann_-bare-gladkristen" target="_blank">intervju i Bergens Tidende her</a>). <br />
<br />
Det er lett å forklare støtten til oljeindustrien i land hvor kirker kan få privat og omfattende pengestøtte fra industrigiganter. Men i Norge? Har menigheter og kristne grupperinger her noen fordeler av å aktivt støtte de som er med og skader skaperverket, den jorda vi skulle forvalte? <br />
<br />
Jeg ser ikke noen annen grunn enn at en vil støtte og er påvirket av en viss politisk retning som ikke har noe genuint kristent (eller Jesus-rettet) i seg. Markedsliberalistiske partier som har verdikonservative synspunkter. Eller støtter Israel.<br />
<br />
Et par nyhetsartikler jeg har funnet, tyder på at klimaskepsis og
konservativ politikk og/ eller religion først og fremst er tett
forbundet i visse land.<br />
<br />
I en undersøkelse <a href="https://m.phys.org/news/2018-05-sceptical-climate.html" target="_blank">omtalt på den naturfaglige portalen phys.org</a>
(selve forskningsartikkelen er under betalingsmur), fant forskere en
sammenheng mellom konservatisme og klimaskepsis blant respondenter i
land som har høye utslipp av karbondioksid (som USA og Australia), men
lav sammenheng i land med lite utslipp. I USA var det også en klar
sammenheng mellom klimaskepsis og troen på konspirasjonsteorier. (Det
kunne vært veldig interessant å se om de gjorde undersøkelser i Norge!)<br />
<br />
I en <a href="https://www.thesaturdaypaper.com.au/news/politics/2017/08/26/how-the-religious-right-stall-climate-action/15036696005126?fbclid=IwAR3HHAKHbQMs14q64H0WzRO5OV_0_QtHW440ZySB7CAZ-5H0j1kZOnbhdtU" target="_blank">australsk avisartikkel (<i>Saturday Night Paper</i></a>) kan vi lese om en anglikansk pastor som
prøvde å bruke teologiske argumenter i møte med klimaskeptiske kristne
politikere i Australia - uten at det virket. Artikkelforfatteren peker på hvordan både religiøse ledere og politiske leder (også på høyresiden) i
resten av verden har tatt budskapet om klimakatastrofen til seg. Hvorfor
ikke disse? <br />Artikkelen navngir særlig aktive klimaskeptikere som er
profilerte kristne høyrepolitikere i USA (og som også - "tilfeldigvis" -
jobber mot homofile ekteskap). Og den har en interessant teori om
hvordan USA begynte på denne negative utviklingen. Kort sagt: propaganda fra oljeselskap og forsøk på diskreditering av miljøbevegelsen ved å kalle dem sosialister og paganister. Les gjerne hele artikkelen.<br />
<br />
- <br />
<br />
<br />
Jeg så nylig en spillefilm som gjorde sterkt inntrykk på meg. Den tangerer nettopp forholdet mellom klimaskepsis, religion og politikk: "First Reformed" fra 2018.<br />
<br />
En sorgridd og alvorlig syk landsbyprest, Reverend Toller (Ethan Hawke), får kvaler når kirken han jobber i, skal ha jubileumsgudstjeneste med den største sponsoren, lederen for en forurensende industri, i salen. Selv ser presten på bevaring av naturen som et ekte kristent anliggende. Men han møter motbør fra sponsoren, som nevner at det "slett ikke er alle forskere som tror på menneskeskapte klimaendringer" ("97%!" svarer presten). Og Tollers egen mentor, pastoren i en tilknyttet megakirke som bruker det før nevnte <a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2018/12/grnn-jul.html" target="_blank">argumentet ny jord-argumentet</a>. Underforstått: så hvorfor bevare den jorda vi har?<br />
<br />
Det hører med til historien at Reverend Toller blir i overkant radikalisert mot slutten, delvis på grunn av personlige forhold. Men på veien dit har han flere samtaler og tanker som jeg kunne skrevet under på hvis jeg fremdeles hadde vært kristen. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-lDFrwOMIapU/XJecv7QjnZI/AAAAAAAAJ4c/zlohGScxa0MEg6oU0NFn_vBrCcInPbKCwCLcBGAs/s1600/firstreformed1.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://4.bp.blogspot.com/-lDFrwOMIapU/XJecv7QjnZI/AAAAAAAAJ4c/zlohGScxa0MEg6oU0NFn_vBrCcInPbKCwCLcBGAs/s400/firstreformed1.jpg" width="400" /> </a></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-aKmHXNuieUQ/XJedGkwSpAI/AAAAAAAAJ4k/a3NIgWTTxq0FWEbtGm8yWUYF7chd4fUlwCLcBGAs/s1600/20190317_215608.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="300" src="https://2.bp.blogspot.com/-aKmHXNuieUQ/XJedGkwSpAI/AAAAAAAAJ4k/a3NIgWTTxq0FWEbtGm8yWUYF7chd4fUlwCLcBGAs/s400/20190317_215608.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"<a href="https://www.imdb.com/title/tt6053438/" target="_blank">First Reformed". Killer Films m.fl, 2018 (IMDB</a>)</td></tr>
</tbody></table>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>
<br />
All religiøs ideologi som lukker øynene våre for det vi og de etter oss trenger her på jorda og bare fantaserer om hva vi kan få et annet sted, er med og ødelegger både oss og jorda. Vi må kunne håpe på noe bedre her. Og for å få det til, må vi samarbeide på tvers av politiske farger og livssyn. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br /></div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-51588926416395184652023-11-26T15:40:00.001+01:002023-11-26T15:41:38.571+01:00Siste video, og oppsummering av De ti ekskristne bud<p>For tre uker siden publiserte jeg den siste videoen i <i>De ti ekskristne bud</i>-serien på YouTube. Det ble en kommentar til det niende og det tiende budet i én video. Ganske passende, siden disse to budene for en del kristne faktisk er bare ett. Og de handler i bunn og grunn om det samme: misunnelse. Eller? I det minste går de inn på det innerste i mennesket, det jeg tenker burde være vårt eget. Så lenge vi ikke handler på misunnelsen og gjør noe som skader andre (eventuelt oss selv), bør tankene og følelsene våre få være private. Men av og til fikk jeg et annet inntrykk som kristen. Det var så mye jeg gravde i for å kunne bevise at også jeg var en synder, at jeg kom til kort. Det ga merkelig nok en slags status. </p><p>Her er altså videoen! <br /></p><p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/Gb41OUFH-pY?si=o-KiycROhoTHD1TI" title="YouTube video player" width="560"></iframe> </p><h3 style="text-align: left;">Noen tanker i etterkant </h3><p>Det er rart å være ferdig med dette prosjektet. Jeg har fått være kreativ på en måte jeg sjeldent er, og det har vært gøy. Det har også vært arbeidssomt og krevd en del planlegging. Noen har foreslått at jeg kunne fortsatt med videoer om hva jeg faktisk bruker som aktive, moralske leveregler i dag. Og jeg lagde faktisk ei slik liste i dagboka mi i fjor, hvor tankene rundt dette prosjektet startet. Men jeg vet ikke om den blir konkretisert noen gang. <br /><br />Uansett har det å jobbe med de ti budene fått meg til å tenke mye på hva jeg bygger de etiske vurderingene mine på som ekskristen, på ulike livsområder. Når jeg ikke lengre knytter etikken min til kristendommen, hvor trekker jeg opp de moralske grensene mine? Jeg har ingen enkle svar. Jeg tror kanskje det er noe av poenget. <br />Det har vært krevende spørsmål å jobbe med. Jeg har blitt minnet på situasjoner hvor jeg følte på skam og dårlig samvittighet, hvor jeg vet at jeg kunne ha truffet bedre valg. Forhåpentligvis vil det på sikt ha vært godt eller iallfall ikke skadelig for meg å huske tilbake. Tenk hvis en kunne se i spåkulen og finne det ut... </p><p>Den viktigste forskjellen i etikken min før og nå er jo at Gud ikke lengre er der, og at jeg ikke tror at Bibelen og levereglene der har utenommenneskelig opphav. Men jeg har også gått bort fra det å tenke i todelinger som rent og urent eller hellig og syndig, og tanken på evig straff (og kollektiv straff). Alt dette mener jeg har vært positivt. </p><h3 style="text-align: left;">En slags anonymitet <br /></h3><p>Midt inni arbeidet med <i>De ti ekskristne bud</i> valgte jeg å lage en introduksjonsvideo til YouTube-kanalen min hvor jeg blant annet forteller om videoserien (i tillegg til spillelister som ikke er knyttet til religion). Så jeg knytter ansiktet mitt til tegningene indirekte. Men jeg vet ikke om jeg noen gang vil lage videoer om ekskristne tema med noe annet enn stemmen min. <br /></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-AHW323jKG_ugCBwS9_US4xRjd0lL6k-7NZhb-BGJD3mp698FhjbRA3h7z8O1PpI2aQeulGC0PaSVNsMOGaelFatdDNrXIwLrlSI1cXjDHfSG6YYS1EOIDIw96-5AccTCGon7ftnCk-6O89B8BZCnmHK9Wr4cQQrL6n5mMFrYD6CihrMXod-z1PQim7s/s203/prophetofzod.png" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="196" data-original-width="203" height="196" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-AHW323jKG_ugCBwS9_US4xRjd0lL6k-7NZhb-BGJD3mp698FhjbRA3h7z8O1PpI2aQeulGC0PaSVNsMOGaelFatdDNrXIwLrlSI1cXjDHfSG6YYS1EOIDIw96-5AccTCGon7ftnCk-6O89B8BZCnmHK9Wr4cQQrL6n5mMFrYD6CihrMXod-z1PQim7s/s1600/prophetofzod.png" width="203" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kanalbildet til Prophet of Zod<br /></td></tr></tbody></table>En av de ekskristne vloggerne jeg har fulgt litt med på, heter <i>Prophet of Zod</i>. Han har i flere år gjemt hodet sitt bak en sirkel i videoene sine og brukt en voiceover oppå dette. Nå har han nylig vist fram ansiktet sitt (og vi får høre den vanlige stemmen hans) i en <a href="https://www.youtube.com/watch?v=pnGEiUUEoqE&pp=ygUOcHJvcGhldCBvZiB6b2Q%3D" target="_blank">ny video hvor han kommenterer en kristen spillefilm</a>. Det gir et helt annet inntrykk og blir mye mer personlig. Jeg ble fascinert, og jeg lurer på hvorfor han valgte å gjennomføre den endringen. <p></p><p>Jeg har selv valgt å ikke markedsføre videoserien min åpent på sosiale medier, enda iallfall; jeg har bare delt den i private grupper hvor temaet kan være interessant. Og, når sant skal sies: grupper hvor jeg kan være ganske sikker på å ikke møte eller iallfall støte kristne jeg kjenner. Enkelte følger nok allerede Facebook-siden til bloggen min. <br /></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">PS - for deg som er interessert i det tegne- og videotekniske<br /></h3><p>Rent teknisk har dette vært en interessant læringsprosess. Utgangspunktet har vært enkelt med tusjtegninger på papir som så har blitt fotografert/ skannet og redigert i Canva, med enkel voiceover. </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP3sM1kK6b6HLQ3dU58veB4uRkhQlw-p7rPlrK1UQlmtolKlIa6KOt3relZLcMYpHf1N3f_2c5BrXvCEiC1DXjyF8AzC5ek_SPnHwaLgCLDWHEyrlR-bhkycowuUtBzX772MQfu9PIv9KtlCyc6TOaVIWeIIf22P9Asd1a3fVQ1nUow3OUpVFn8GlsMwE/s3507/SKM_C550i22121313180.tif" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="2480" data-original-width="3507" height="226" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP3sM1kK6b6HLQ3dU58veB4uRkhQlw-p7rPlrK1UQlmtolKlIa6KOt3relZLcMYpHf1N3f_2c5BrXvCEiC1DXjyF8AzC5ek_SPnHwaLgCLDWHEyrlR-bhkycowuUtBzX772MQfu9PIv9KtlCyc6TOaVIWeIIf22P9Asd1a3fVQ1nUow3OUpVFn8GlsMwE/s320/SKM_C550i22121313180.tif" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Ark med tegninger til skanning <br /></td></tr></tbody></table>Hvis jeg skulle redigert serien på nytt, ville jeg gjort tegnestilen mer konsekvent og lyden mer lik fra video til video. Men jeg har foreløpig valgt å bare løfte fram de ulike tegnede typene i en avslutningsscene i videoen over. Saken er: det er jo jeg som har tegnet alle figurene, og slik ble de. <p></p><p>Jeg valgte å lage undertekster til alle videoene, slik at seere som ikke kan norsk eller ikke hører kan bruke dem. Det er ganske tidkrevende, men jeg syns det er verdt det. Når jeg sjekker analyseverktøyet til YouTube, ser det ut til at litt over halvparten av seerne den siste måneden har sett videoene uten undertekst. 26% har sett med norsk teksting og 17 % har sett med engelsk teksting.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrVIDT475iZ3yPahFsj3t2DqVuKgpb9lHzcQ2D4yW2g7XPaZp9PWqrwi2IIIanJk5KOL7Gq_HsgpOX02rYt8JMtffnr9G0d13eDC2bCTMrZZnOKjEaT0-lZpqvKgilr_D8YfB8u0Q6MCQXtsjK_zp6omr3-HQf5P-LsMcSCmKP6LMy7jBe2CFsczmARac/s800/Ekskristen%20lur%20(3).JPG" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="585" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrVIDT475iZ3yPahFsj3t2DqVuKgpb9lHzcQ2D4yW2g7XPaZp9PWqrwi2IIIanJk5KOL7Gq_HsgpOX02rYt8JMtffnr9G0d13eDC2bCTMrZZnOKjEaT0-lZpqvKgilr_D8YfB8u0Q6MCQXtsjK_zp6omr3-HQf5P-LsMcSCmKP6LMy7jBe2CFsczmARac/w146-h200/Ekskristen%20lur%20(3).JPG" width="146" /></a></div> <p></p><h3 style="text-align: left;">Forresten <br /></h3><p>Jeg håper du har hatt nytte av å se videoene; kommenter gjerne.<br /><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-73290389859416173862023-08-20T20:49:00.003+02:002023-08-20T20:52:17.783+02:00Nest siste video - eller? Og litt om en film<p>Det begynner å nærme seg slutten på videoene med de ekskristne budene. Det er rart, men også litt fint. </p><p>Her er altså det åttende budet. Jeg ble veldig forvirret da jeg måtte lete lenge etter en skriftlig kilde til varianten "du skal ikke lyve", men fant det til slutt i Martin Luthers lille katekisme, utgaven fra 1976. Så da vet jeg at jeg har det fra et sted (og sannsynligvis fra søndagsskole?)</p><p><br /></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/EbM0JsHBgxc" title="YouTube video player" width="560"></iframe>
<div><br /></div><h3 style="text-align: left;">Noe helt annet</h3><div><br /></div><div>Filmfestivalen i Haugesund har begynt, og i går så jeg dokumentarfilmen <i>Praying for Armageddon</i>, som hadde norsk premiere. Etterpå var jeg på en panelsamtale med den norske regissøren Tonje Hessen Schei, tidligere prost Trond Bakkevig og lederen av ekstremismekommisjonen, Cathrine Thorleifsson. </div><div><br /></div><div>Filmen har vært under arbeid i 8 år og handler i korte trekk om forbindelsen mellom evangelikale kristne i USA og sionismen i Israel/ Palestina (med særlig fokus på såkalt bosetter-kolonialisme). Tittelen spiller på det at en ganske stor gruppe av evangelikale kristne ser på sionismens sak som en merkesak for kristendommen og ikke bare det; som en måte å framskynde endetiden på. De lengter ikke etter fred på jorden, men at Jesus skal komme med sverdet og hogge ned de gudløse. Og de har støtte i en del av maktapparatet i USA. Filmskaperne omtaler flere predikanter og politikere, de drar ut med en motorsykkelgjeng som ser på seg selv som korsfarere, og de møter Frank Schaeffer, som har tatt avstand fra sin tidligere involvering i anti-abortkampen. </div><div> </div><div>I filmen intervjuer de også palestinere som mister hjemmene sine og en israelsk rabbi som prøver å skape fred. Dette traff meg - han tror ikke Jesus ville ønsket at hans støttespillere skulle behandle naboene og medmenneskene sine så dårlig. </div><div><br /></div><div>Dette er en skremmende film, effektfullt lagd. Jeg nøt de små pausene vi fikk av håp; det så jeg i enkeltmenneskene som tør å stå opp mot overmakten. En får håpe at vi ikke mister motet. <br />På filmsamtalen etterpå fikk vi vite mer om forholdene både i USA, Israel/Palestina og Norge. Har de som ber om et snarlig Armageddon, forbindelser til Norge? Den internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem (IKAJ) ble nevnt. <br />Også et tankekors: kristensionistene har verken ensidig støtte fra israelske sionister (som ikke nødvendigvis vil bli kristne) eller fra kristne (som gjerne er palestinere). </div><div><br /></div><div>Filmen har vært vanskelig å få inn i de amerikanske kinoene, men forhåpentligvis kommer den i oktober. </div><div><br /></div><div>Jeg anbefaler filmen hvis den kommer til et sted nær deg, men vær forberedt på mye mørke. </div><div><br /></div><div><br /></div>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-23469714579556980642023-07-23T11:52:00.000+02:002023-07-23T11:52:13.861+02:00Kjære Gustava<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKHGXjQmRuAK2s7YvbCLI0EygoanGairc98Tyus12Hx0Sob0aUTigVnBB04b7hSxPDwjoJ8K5gy4FacSyUiqnNLpgmHAlV3zdU3ItKx-eqH1xWjMpohemrbZelOKYA9tvtkB6fsjiIvbVKbHoxKYHT3pf6HTpD7eHo5dQLLJLrcUNBzkrIz1UslEHS0ic/s1988/IMG_20230719_155626_506.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1988" data-original-width="1591" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKHGXjQmRuAK2s7YvbCLI0EygoanGairc98Tyus12Hx0Sob0aUTigVnBB04b7hSxPDwjoJ8K5gy4FacSyUiqnNLpgmHAlV3zdU3ItKx-eqH1xWjMpohemrbZelOKYA9tvtkB6fsjiIvbVKbHoxKYHT3pf6HTpD7eHo5dQLLJLrcUNBzkrIz1UslEHS0ic/s320/IMG_20230719_155626_506.jpg" width="256" /></a></div><p>Jeg er nå hjemme hos mamma og pappa i den nykjøpte leiligheten i Lyngdal, mot slutten av dette oppholdet. Det har vært fint. </p><p>Som innflyttingsgave hadde jeg med meg 1902-utgaven av Gustava Kiellands "Erindringer fra mit Liv". Gustava, født i 1800, var prestekone i Lyngdal i 1837-1854. Her stiftet hun blant annet den første og største (misjons)kvinneforeningen i Norge, hvor lokale kvinner lagde ulike håndarbeidsprodukter for å samle inn penger til misjonen. <br />Da jeg selv var barn på et lite sted lengst nord i Nordland; holdt mamma kvinneforeningsmøter hjemme. Jeg har fremdeles minner derfra. </p><p>Jeg hadde ikke lest boka selv før jeg ga den til dem i gave. Men nå er den lest. I starten ble jeg først og fremst fascinert av de levende, anekdotiske skildringene av det norske folkelivet og av et jente- og kvinneliv blant de middels godt stilte i Norge. På det magreste middager med bare potet i Drammen, på det fineste besøk hos grever i Danmark, da Gustava var tenåring. Hun spilte og sang, skrev og leste, fant roen i naturen - jeg ble veldig engasjert i denne jenta selv om hun levde lenge før meg. <br />Så leste jeg ei setning som ga meg en dårlig følelse (side 18): </p><p><i><span style="font-size: medium;">...jeg havde godt for at være snild, thi ingen gjorde mig Fortræd, ingen tog mit simple Legetøi fra mig, og jeg fik sjelden Irettesættelser, Synden sov paa min Hjertebund og aandede saa let, at jeg ikke merkede den, jeg vidste ikke, at den var der.</span></i></p><p>Og så på side 128: <br /><i><span style="font-size: medium;">Min gode, kjære Moder var sin Tids Barn, hun kunde ikke eller havde maaske ikke Gave til at undervise sit Barn om de Ting, der hører Guds Rige til; jeg hørte intet om Synd og Naade; vi var flittige, rettsindige Folk, gjorde intet Menneske Fortræd, og dermed lod vi det bero.</span></i></p><p>Det tar tid å komme seg dit i boka, men så kommer beskrivelsen av hvordan den nyutdannede presten Gabriel, som hun er forlovet med, begynner å diskutere kristne ting med henne. Hun har hatt en enkel gudstro; nå begynner hun å streve med spørsmål hun ikke visste hun burde stille. Hun beskriver det slik:</p><p><i><span style="font-size: medium;">Hele mit hidtilværende Forhold til Gud ramlede ned som en raadden Bygning (...)<br />Jeg blev som lamslaaet; men da mine forvirrede og forvildede Tanker havde samlet sig igjen, begynte jeg at søge efter i Ruinerne, om jeg kunde finde et Hul eller en Krog, hvori jeg kunde skjule mig for det frembrydende, fremmede Lærdomsveir, som truede med at kaste mig til Jorden. Intet Skjul var at finde; jeg maatte ud igjen og blotstille mig for den bibelske Kristendoms friske Vind, som bortblæste alt det gode ved mig, som jeg, uden at rose mig deraf og uden at tænke videre paa det, dog troede at have eiet, som om det var Støv og Aske.</span></i></p><p>Kort sagt: Gustava opplever det samme som jeg opplevde som tenåring (<a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2013/03/selv-er-jeg-intet-selvbildet.html" target="_blank">du kan lese mer om det her</a>): personlig anfektelse. Nei, jeg er ikke god nok for Gud. Bare han kan hjelpe. Bare han kan frelse. I meg selv er det ingen ting godt...</p><p>Hun ble ikke fullstendig endret som person gjennom denne omvendelsen. Hun likte fremdeles musikk, var sosialt engasjert, trivdes i naturen. Men hun bøyde seg under Gud; kristentroen ble noe annet og mye mer alvorlig. Det ga seg blant annet utslag i at hun ble veldig opptatt av om familie og venner hadde det rett med Gud. Var de frelste? Skulle hun se dem igjen etter døden? Det er tydelig at dette blir ekstra viktig for henne. <br />Og kanskje misjonsengasjementet også kom av dette svart-hvite synet på livet etter døden? </p><p>---</p><p>Jeg hører nå på den siste episoden av podkasten <i>Reisen</i>; det handler om frelse og ulike frelsesforståelser. For meg og mange andre var det jo ikke tørr teori. Det var følelsen av skillet mellom liv og død. <br /><br />Jeg husker mine egne kamper som tenåring. Et aldri så lite sammenbrudd i en skoletime på videregående hvor jeg ikke klarte å slutte å gråte og snufset fram at jeg var usikker på om jeg var frelst. Læreren prøvde å trøste og sa noe i retning av at Gud hadde plass for alle, men det hørte jeg naturlig nok ikke på. <br />Han hadde kanskje den kristne forståelsen Gustava (og dels jeg, da jeg var veldig liten) hadde før "omvendelsen". Jeg på min side hadde fått se sannheten om hvor syndig jeg var. </p><p><br /></p><p>Det var ikke nok, Gustava. <br />Du var på feil vei. <br />For med ditt vennlige, nysgjerrige, omsorgsfulle liv<br />og ditt glade vesen <br />stod du foran den evige, hellige Gud <br />som dømte deg til døden <br />for hver minste ting<br />du hadde tenkt og sagt og ønsket og unnlatt. <br />Du falt igjennom. <br /><br /></p><p><br /></p><p>Gustava Kiellands "Erindringer om Mit Liv" er <a href="https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112224020" target="_blank">digitalisert på Nasjonalbiblioteket</a>. Den kom først ut i 1886. <br />Du kan lese mer om <a href="https://snl.no/Gustava_Kielland" target="_blank">Gustava på Store Norske Leksikon</a>. </p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-7180944119168925352023-07-20T13:13:00.006+02:002023-07-20T13:17:48.906+02:00Bloggen er 10 år blitt<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAv0WD6AB-udlwaJtxPiP-Y0mOBNSlqWP-Abv-E7qWD7_zpsi1TxJyb1VhFRTNBEu3sVrGsf-yoG1hMU0VM2EN48-Ji5wKEKrfYguxq8NbWXNZRZW16gn7QyuKIupFr6saxKDGzex6E17EnU-yW33Odbb8rJMFwuAuY4HcPz4LoCwhGUJwnSJwD-d1Ahg/s532/blogg.JPG" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="460" data-original-width="532" height="277" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAv0WD6AB-udlwaJtxPiP-Y0mOBNSlqWP-Abv-E7qWD7_zpsi1TxJyb1VhFRTNBEu3sVrGsf-yoG1hMU0VM2EN48-Ji5wKEKrfYguxq8NbWXNZRZW16gn7QyuKIupFr6saxKDGzex6E17EnU-yW33Odbb8rJMFwuAuY4HcPz4LoCwhGUJwnSJwD-d1Ahg/s320/blogg.JPG" width="320" /></a></div><br />En dag i februar for ti år siden skrev jeg de første linjene på denne bloggen. Det føles (som mye i livet) både lenge siden og som om det var i går. Jeg hadde levd lenge uten mitt gamle livssyn og lette etter nye holdepunkter, og ville fortelle min historie om det. <p></p><p>Som mange blogger begynte <i>Slik som eg var</i> som en slags dagbok, men med et ønske om at andre skulle lese den. Jeg fortalte min historie, og kanskje noen kunne ha nytte av akkurat den? </p><p>Jeg markedsførte ikke bloggen storstilt og åpent, men kunne fortelle om den til mennesker jeg møtte som jeg trodde ville være interesserte. Og så la jeg til rette for spørsmål og dialog i form av kommentarer og personlig kontakt på epost. Dette har ført til gode samtaler og til og med skapt verdifulle vennskap. En følelse av å ikke være så alene med spørsmålene en fremdeles går rundt med. </p><p>Jeg har ikke blitt en representant for ekskristne i møte med media eller noen tydelig, offentlig ressursperson. Det har jeg heller ikke ønsket. Jeg har lurt på om jeg er feig. Om jeg kunne gjort mer, vært mer? <br />Uansett - dette har vært min måte å være en medvandrer på. </p><h3 style="text-align: left;">Alt rundt bloggen </h3><p>På de ti årene har det skjedd mye i livssynsdialogen i og utenfor Norge. </p><p>Det virker som om et lokk har åpnet seg på en kokende kjele med alt som ikke har vært snakket om offentlig, spørsmål som berører mange enkeltmennesker også i et overveiende sekulært land som vårt. </p><p>Det har vært norske TV-programmer hvor en setter søkelys på potensielt skadelige elementer i religionen: bevegelser med store krav til personlig engasjement (som <i>Frelst, </i>VGTV 2016), pengepredikanter og så videre. <br />Podkasten <i>Reisen</i> (2018) har oppstått, hvor enkeltpersoner med kristen bakgrunn diskuterer teologi, Bibelen og kristen praksis. I statskanalen NRK har de hatt fokus på etikk og verdier i podkasten <i>Etikketaten/ Kompass</i>. <br />Den kristne dagsavisen Vårt Land har lagt til rette for dialog (og diskusjoner) rundt verdispørsmål i tidligere <i>Verdidebatt</i> (nå lagt ned) og åpnet livssynsrommet i spalter som <i>Min tro</i>. <br /><i>Hjelpekilden</i> har blitt stadig utbygd og hjelper folk som sliter etter å ha forlatt (først og fremst) strenge eller lukkede kristne miljøer. <br />Og det kommer stadig flere bøker med personlige historier; den siste nå er <i>Alene ut</i>, som handler om menigheten Samfunnet. </p><p>I USA (og muligens andre land, uten at jeg kjenner til konkrete kanaler) har det de siste årene kommet flere og flere blogger og YouTube-kanaler med personlige ekskristne historier, bibelkritikk og diskusjon rundt verdispørsmål. Over dammen har de vært langt fremme i flere år når det gjelder det å danne ekskristne nettverk; de har også rukket å kjenne på utfordringene som tross alt oppstår når en danner nye organisasjoner. Vi er enkeltmennesker med ulike erfaringer og kanskje også ulike livsmål og verdisyn; hvor kan vi møtes? </p><p>På sidene i menyen lister jeg opp flere av bøkene, videoene og podkastene jeg nevner her. Si gjerne ifra om du mener jeg mangler noe relevant! </p><h3 style="text-align: left;">Mer om bloggen </h3><p>Det har blitt 92 publiserte innlegg på <i>Slik som eg var</i> siden jeg startet. Når jeg går inn på statistikken, er det tre innlegg som skiller seg ut når det gjelder visninger: først anmeldelsen av filmen <i>Disco</i>, så innlegget om <i>Deg å få skode</i> og på tredjeplass innlegget om møtet med DHÅ. De har merkbart flere visninger enn resten av bloggen.</p><p>Jeg mistenker at det laveste tallet (200 per i dag) kommer fra folk som har lest hele bloggen og muligens vet om den på forhånd, mens de store tallene kommer fra folk som tilfeldigvis har funnet et innlegg gjennom et internettsøk - eller deling fra andre enn meg. <br />DHÅ-innlegget har en YouTube-video som flere har sett, og den har blitt anbefalt av en profilert person.</p><p>Jeg har av og til brukt titler og sitater fra kristne sanger i innleggene mine. Dette har jeg gjort fordi kristne sanger har vært en viktig referanseramme i mitt liv. Jeg har ikke hatt noen baktanke om å "evangelisere" overfor kristne, men jeg vet om tilfeller hvor noen har lett etter selve sangen eller diktet i en kristen kontekst og funnet noe annet. </p><h3 style="text-align: left;">Hva nå?</h3><p>Jeg har lyst til å fortsette med bloggen en god stund; jeg har stadig nye idéer til emner. Noen innlegg må jeg finpusse på lenge. Jeg har per i dag 21 innleggsutkast. Noen handler om filmer jeg har sett eller bøker jeg har lest; andre om diskusjonstemaer som barnevern, klimaskepsis og tilgivelse. </p><p>Noen vil nok aldri bli publisert, men jeg håper å kunne ferdigstille flere etter hvert. Jeg vil så gjerne at de skal bli best mulig, ha gode referanser der det er relevant, og så videre - det er en bremsefaktor i publiseringen, dessverre. </p><p>Et hjertebarn jeg har hatt helt fra den første tiden på bloggen, men som bare har vært en kladd, er innlegget "førstehjelp for ekskristne". Jeg har selv følt mange ganger at jeg ikke vet hvor jeg skal lete etter svar på små og store livsspørsmål, også det som er knyttet til mitt tidligere kristne liv og hvordan teologi og tankemønstre påvirket meg som person. <br />Alle ekskristne har ulike erfaringer, og jeg vil ikke i et slikt innlegg komme med svar, men foreslå hva slags ressurser som kunne vært med i en slik førstehjelpspakke. Hva er relevante samtaletjenester og nettverk? Hvilke psykologer vil kunne forstå og hjelpe? Hva slags ikke-kristne aktiviteter kan dekke behovet for mening og gi en følelse av å være til nytte? </p><p>---</p><p>Jeg håper du føler det meningsfylt å følge meg på reisen, og at du tar kontakt hvis du har innspill eller spørsmål. <br /></p><p><br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-31758980274375808542023-07-08T13:21:00.005+02:002023-07-08T13:21:25.974+02:00Det sjuende budet<p>Jeg er ferdig med videoen om det syvende budet: Du skal ikke stjele. </p><p>Fordi så lite har endret seg på dette punktet etter bruddet - jeg er fremdeles streng med meg selv, som om jeg har en engel på skulderen - trekker jeg inn en ytre faktor som har blitt mer framtredende de siste tyve årene.</p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/y_tkNUj2FXg" title="YouTube video player" width="560"></iframe>
<p><br /></p><p>Det er siste dagen før jeg skal dra på ferietur sørover, men denne gangen skal jeg ikke tilbake til "<a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2013/02/glimt-fra-silver-strasse-road.html" target="_blank">Silver Bergh Road</a>" med den store hagen, kjellerstua og blåblomstret tapet på barnerommet. Barndomshjemmet er lagt ut for salg og kommer nok til å skifte eiere i løpet av sommeren. Det føles merkelig, men samtidig helt naturlig. </p><p>God sommer!</p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-78915821915744214512023-06-04T18:25:00.009+02:002023-06-04T19:24:55.515+02:00Det sjette budet, med studietips <p>Her er den nyeste videoen om de ti ekskristne bud, med et litt ekstra personlig tema. </p><p><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/lQW0kTwZxjo" title="YouTube video player" width="560"></iframe></p><p>Og for den som er interessert...<br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Tips om ressurser</h3><p>Etter en oppvekst i kristne miljøer med "klare bibelske svar" rundt forhold og seksualitet, var det etter bruddet på tide å finne ut hva jeg selv mente og ville, og ikke minst høre om andres erfaringer. Jeg var ekstra nysgjerrig på materiale som var lagd av tidligere kristne. <br />Lesehest som jeg er, gikk jeg blant annet til bøkene. Jeg vil gjerne dele noen ressurser som jeg tror flere kan ha nytte av. Mye av det har blitt tilgjengelig først de siste ti-femten årene. <br /><br />Noen av kildene har et klart ekskristent ståsted, andre er kristne men med et mer åpent og liberalt syn på seksualitet enn de konservative/ skrifttro.<br /></p><h4 style="text-align: left;">Engelske bøker (USA) </h4><p><i>Sex and God</i> av Darrell Ray er en grundig gjennomgang av seksualitetens rolle i religionen, med størst </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQT2HOwQKp8QrWKp9tHeQfSOqpw5TapcCq2um3O5A_ebuXKwC4wTWjwlohHQsvJ10VilD6KUTj_OO1uD0M83e2a32ZgBOM8PoBFjZ6xtaDw4Ei6y3AfmUhhbGlptRNL6T-deJ9QYidR9IdzAcmWfqizxNKy9AGwxlnJneWY0fQ3QWWoO-8O9i0__3x/s500/sex%20and%20god.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="333" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjQT2HOwQKp8QrWKp9tHeQfSOqpw5TapcCq2um3O5A_ebuXKwC4wTWjwlohHQsvJ10VilD6KUTj_OO1uD0M83e2a32ZgBOM8PoBFjZ6xtaDw4Ei6y3AfmUhhbGlptRNL6T-deJ9QYidR9IdzAcmWfqizxNKy9AGwxlnJneWY0fQ3QWWoO-8O9i0__3x/w133-h200/sex%20and%20god.jpg" width="133" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">IPC Press, 2012<br /></td></tr></tbody></table>vekt på de monoteistiske religionene (da særlig kristendom). Boka fokuserer mye på psykologien, men er også innom biologi og kultur, rundt om i verden og i USA. Vi får flere historier om klienter med ulike seksuelle utfordringer. <br />Forfatteren er opptatt av å avkrefte det han kaller religiøse myter, og noe av dette kan virke litt radikalt.<br />Ray grunnla i 2009 organisasjonen <i>Recovering from Religion</i>, som har mange aktiviteter og ressurser for eksreligiøse (se nedenfor).<br /><p></p><p><i></i></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfFULS4QGPRWXoC3RvfeMHThsyMX-YIiFOxPVq76_z4Hnq1L9wFT-jYcGs_CWT6BGQwgOWageNgHjzUq2uC9UeRttPGp90hiMnhrnH1zG6sljddpM9dSn9vHbSRgTAt0oBqPyq8UcuOlZch6voZGYUmj1XJlUSyIO4NOXOl0RVQYLPD2dvIJD4Hojr/s1391/beyondshame.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1391" data-original-width="900" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfFULS4QGPRWXoC3RvfeMHThsyMX-YIiFOxPVq76_z4Hnq1L9wFT-jYcGs_CWT6BGQwgOWageNgHjzUq2uC9UeRttPGp90hiMnhrnH1zG6sljddpM9dSn9vHbSRgTAt0oBqPyq8UcuOlZch6voZGYUmj1XJlUSyIO4NOXOl0RVQYLPD2dvIJD4Hojr/w129-h200/beyondshame.jpg" width="129" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fortress Press, 2020<br /></td></tr></tbody></table><p><i><br />Beyond Shame</i> av Matthias Roberts er en selvhjelpsbok for den som har levd med strenge leveregler som fører til seksuell skam. Forfatteren forteller om flere grøfter en kan havne i hvis en ikke anerkjenner skammen, og han gir tips til hvordan en kan få et helhetlig, ansvarlig og godt forhold til seg selv og andre. <br />Roberts er skeiv og fremdeles kristen, så han gir et alternativt syn på kristen seksualitet. Han er psykoterapeut.</p><p> </p><p> </p><p> </p><h4 style="text-align: left;">Norske bøker <br /></h4><p><i>Begjær, sårbarhet og tro</i> av Jan-Olav Henriksen er et norsk forsøk på å åpne opp for </p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnimI3X5xXR0A1IY9p9kwL817DFItdr33RhQ7FXB4PdD2kILSrRo3QNTx2l5TPwZV9e08kKNv6NI6K5MvPppOGOyACCvro954raJ5-ZQHTMJ37qVX2Rja9QyW8S0UnqYEfSzUScTTIeQ7xL6zzCH9pU1i63axJ-k0p9LD3BvpjNQOk0QCefdPccDaw/s873/begj%C3%A6rs%C3%A5rbarhet.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="873" data-original-width="600" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgnimI3X5xXR0A1IY9p9kwL817DFItdr33RhQ7FXB4PdD2kILSrRo3QNTx2l5TPwZV9e08kKNv6NI6K5MvPppOGOyACCvro954raJ5-ZQHTMJ37qVX2Rja9QyW8S0UnqYEfSzUScTTIeQ7xL6zzCH9pU1i63axJ-k0p9LD3BvpjNQOk0QCefdPccDaw/w138-h200/begj%C3%A6rs%C3%A5rbarhet.jpg" width="138" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bibelselskapet, 2020<br /></td></tr></tbody></table><p><br />en rausere kristendom på det relasjonelle og seksuelle området; litt som i boka over. Han presenterer ikke-konservative syn på tema som skilsmisse/ gjengifte, kjønnsroller, homofili og transseksualitet, men vektlegger fremdeles det relasjonelle og følelsesmessige aspektet ved sex. Han viser fram ulike bibelsyn og -lesninger og hvordan de påvirker seksualetikken. Forfatteren har vært professor på Menighetsfakultetet i flere år. </p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivwV8Y0juh63wvUxyF6yCsAgZ07CZqZfmnwcWru0uWbr2lE_Q3GUQOR7qrcclCYG-hS0ATG_YFnukyaCe1Ost-4iAaw1iyhfhyQPAMjzsyj9DRDbRLIXRurCdySwWEmMkxlIHlB3clGjuIhREoJm9xu1koXi9QHI1pQapm5VduAq2ymSWwXrsTT7qB/s450/sexogreligion.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="450" data-original-width="317" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivwV8Y0juh63wvUxyF6yCsAgZ07CZqZfmnwcWru0uWbr2lE_Q3GUQOR7qrcclCYG-hS0ATG_YFnukyaCe1Ost-4iAaw1iyhfhyQPAMjzsyj9DRDbRLIXRurCdySwWEmMkxlIHlB3clGjuIhREoJm9xu1koXi9QHI1pQapm5VduAq2ymSWwXrsTT7qB/w141-h200/sexogreligion.jpg" width="141" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Universitetsforlaget, 2009<br /></td></tr></tbody></table><br />Religionsforskeren Dag Øistein Ensjø har skrevet boka <i>Sex og religion: fra jomfruball til hellig homosex</i>, hvor han tar for seg ulike religioners syn på diverse seksuelle aktiviteter og forhold, særlig de store verdensreligionene. <br /><p></p><p></p><p>Sexolog Thore Langfeldt har skrevet boka <i>Erotikk og fundamentalisme</i>, som jeg ikke selv har lest, men <a href="https://www.hjelpekilden.no/blogg/sex-sekten-lyst" target="_blank">Hjelpekilden har en artikkel bygd på boka, her</a>.<br /></p><p><br /></p><i></i><p></p><h4 style="text-align: left;">Nettkurs (USA)<br /></h4><p>Jeg tok for noen år siden et amerikansk nettkurs som <i>Recovering from Religion</i> har lagd: <a href="https://www.recoveringfromreligion.org/recovering-your-sexuality" target="_blank">Recovering Your Sexuality</a>. Det var både teoretisk og praktisk, faktabasert og personlig. Blant annet fikk vi i oppgave å skrive vår egen seksuelle historie (også med hensyn til kroppsbilde og kjønnsidentitet). Da jeg tok kurset, var det nett-chattemøter hvor alle kursdeltakerne kunne dele erfaringer (ikke tilpasset europeisk tid, dessverre). De la vekt på at alle skulle føle seg trygge. <br />Nyttig kurs vis en føler seg komfortabel med å skrive og lese på engelsk; en kan føle seg passe anonym. <br />Jeg vet ikke om lignende norske ressurser; tips meg gjerne. <br /> </p><h4 style="text-align: left;">Videoer og podcaster <br /></h4><p>Det fins etter hvert ganske mange YouTube-kanaler som behandler seksuelle spørsmål og religion, særlig fra USA. <i>Ex-Fundie Diaries</i> har lagd <a href="https://www.youtube.com/watch?v=R065QDAClhA" target="_blank">en sang om konservative kjønnsroller og "purity culture"</a>. Hun vokste opp i et strengt kristent samfunn i USA med få impulser utenfra. </p><p><i>Genetically Modified Sceptic</i> og <i>The Antibot</i> er gift med hverandre og har hver sine videokanaler hvor de av og til opptrer sammen. De er ateister, men har bakgrunn fra konservativ kristendom (hun var blant annet misjonærbarn). De tar opp ulike tema, også seksualitet og relasjoner. Blant annet kommenterer de videoer fra konservativt kristne par med samlivsråd, som <a href="https://www.youtube.com/watch?v=7q7PbpnnFw4&t=79s" target="_blank">Paul og Morgan om ekteskap</a>. <br /></p><p><i>PedSexPod</i> er en podcast hvor norske pedagoger og sexologer (blant andre Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund) diskuterer aktuelle spørsmål, blant annet seksualundervisning. I november hadde de en episode om <a href="https://open.spotify.com/episode/6mtBCGR0bY5PatBo2VPP3j" target="_blank">religion og sex</a>. <i> <br /></i></p><p><i>EtterTro </i>er Hjelpekilden Vest sin nye podkast; de har også en <a href="https://podtail.com/en/podcast/ettertro/-2-seksualitet/" target="_blank">episode om seksualitet</a> fra januar i år. De som leder podkasten har bakgrunn fra BCC (Smiths venner) og Jehovas vitner. De har også en Instagram-konto. <br /></p><h3 style="text-align: left;">Generelt tips på nett<br /></h3><p>Da jeg begynte å lete etter svar på mine mange spørsmål for mer enn 20 år siden, var internett annerledes enn i dag. I dag fins det flere tilgjengelige ressurser å få hjelp fra, men også mer potensielt skadelig innhold. <br /><br />Er du av en eller annen grunn ny på nett og/ eller ny i seksualitetens verden, husk å ta deg god tid og tenke igjennom hva du vil finne før du leter. Bruk gode søkeord, og pass på deg selv! <br /></p><br />Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-86435649748588085702023-03-12T11:22:00.003+01:002023-03-12T11:27:11.130+01:00Etiske betraktninger, del 1<p>Jeg trodde jeg hadde tenkt nøye igjennom manuset til videoen om det femte budet. </p><p>Så viser det seg at det hadde sneket seg inn en liten uklarhet, noe jeg ikke kan stå for. <br />Jeg har derfor lagt ut en oppdatert versjon hvor denne ene lille setningen er borte. </p><p>Setningen før den jeg fjernet var: </p><p><i><span style="font-size: medium;">Hvert menneske, stort eller lite, sykt eller friskt, ungt eller gammelt, var verdt å ta vare på og beskytte. </span></i><br /></p><p>Og så sa jeg: </p><p><i><span style="font-size: medium;">unntatt hvis de gjorde noe som truet andres liv og helse. </span></i></p><p>Det kan tolkes som et argument for muligheten alle bør ha til å forsvare seg i en farlig situasjon. <br />Men slik det ble sagt, virker det som om jeg ikke synes (eller syntes) at mennesker som var til fare for andre, hadde rett til å leve. At de ikke hadde menneskeverd. <br /><br />En kan jo se på det slik at den ene må dø for at flere skal ha det bra. Og kanskje det løser noen problemer for flertallet. Men det er en farlig vei å ta inn på, slik jeg ser det. Hvor går grensen for hvem som fortjener å dø og ikke? <br /><br />Jeg har vært imot dødsstraff så lenge jeg kan huske. Eller hadde jeg ikke egentlig noen klar etikk rundt det? </p><p>Det merkelige er: <br />Jeg har nettopp lest om Tyskland før og under andre verdenskrig; nazistenes vei til makten og deres grusomheter. I tillegg om Stalins utrenskninger i russiske områder og fjerning av mulige motstandere. En ser ingen tegn til at disse lederne og deres medarbeidere viste noen som helst respekt for andres menneskeverd. De ødela, torturerte, umenneskeliggjorde, drepte. Hvis noen burde stått til ansvar og bli dømt i krigsrett, kanskje til og med drept, var det dem. <br />Men jeg vil ikke dit. </p><p>Jeg ønsker et best mulig liv for flest mulig mennesker, og jeg vil at de som ødelegger (for) andre må stoppes. At de må bli stilt til ansvar og få en straff. Stenges inne så lenge de helt tydelig er til fare for andre. </p><p>Men de har fremdeles rett til å leve. Kanskje de til og med burde vært dømt til å leve i fangenskap og til å bli konfrontert med det de har gjort til de faktisk skjønner det og bryter sammen?</p><p>I beste fall ser de sannheten om sine egne onde handlinger, ber ofrene sine og samfunnet om tilgivelse og gjør det de kan for å gjøre opp for seg, bli bedre mennesker.<br />De fleste kommer nok aldri dit; rent psykologisk må de beskytte seg fra eventuell dårlig samvittighet og fortsetter å si til seg selv at de gjorde rett; at de hadde retten på sin side. </p><p>Kanskje blir de heller aldri tatt og tvunget til å stå på tiltalebenken. Det gjør meg sint. Jeg planlegger et innlegg senere om akkurat det, og om visse forventninger om betingelsesløs tilgivelse. </p><p>Her ser dere en oppdatert versjon av videoen. Kom gjerne med innspill til dette temaet, jeg blir glad for kommentarer! </p><p><br /></p><p><br /></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/TzNWreGkzr0" title="YouTube video player" width="560"></iframe>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-49633026825374627732023-03-06T18:53:00.000+01:002023-03-06T18:53:35.641+01:00Den store fortellingen?<div><i>Dette innlegget skrev jeg egentlig i 2018, men publiserer det først nå. <br /></i></div><div><br /></div><div>Jeg leser av og til hjertesukk fra kristne om at en må tro på hele Bibelen, og at det blir feil å utelate eller velge vekk enkelte framstillinger av Gud. </div>
<br />
Det høres veldig kjent ut.<br />
Det var jo det jeg selv lærte!<br />
Men dette målet, ja kravet, om å tro på Den Store Fortellingen, er faktisk umulig. <br />
Jeg har prøvd.<br />
<br />
Min vei ut av kristentroen gikk ikke, som hos en del andre, via studier i teologi, møter med naturvitenskapelige teorier eller dypdykk i religionshistorie.<br />
<br />
Det som til slutt satte spikeren i kisten for min tro, var litterære tekststudier. <br />
Det å fordype seg i historier - både etter mange år som ivrig leser av skjønnlitteratur, og mer spesifikt i litterære fag på høyere utdanning - ga meg en ballast med uante følger.<br />
<br />
Jeg valgte mot slutten av bibliotekarstudiet å studere en del av Bibelen som litteratur.<br />
Starten på bibelhistorien om Moses ble en tekst med en hovedperson og bipersoner og med virkemidler som gjentakelser og kontraster.<br />
Og jeg sammenlignet den med en spesifikk, kristen roman som dramatiserte de samme hendelsene (<a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/p/m.html" target="_blank">mer om dette i denne boklisten</a>). <br />
<br />
Det ene som skjedde var at jeg tydelig så hvordan bibelteksten var bygd opp som fortelling, jeg så virkemidlene, den muntlige fortellermåten, tilpasset overføring gjennom generasjonene. Scenen med gutten i kurven kunne vært et eventyr. Teksten minnet lite om en skriftlig framstilling fra et øyenvitne (Moses var etter kristen tradisjon forfatteren av Mosebøkene). <br />
<br />
Men det viktigste jeg oppdaget var ett enkelt element, en biperson som etter hvert ble ganske usympatisk, og det var han både i bibelteksten og i romanen. <br />
Denne bipersonen var ikke hvem som helst. Det var min egen Gud, eller Jahve. <br />
<br />
Direkte skummel var Jahve i én scene, nemlig omskjæringsscenen fra 2. Mosebok 4 (2011-utgaven):<br />
<br />
<span class="verse"></span>
<span style="font-size: large;"><i><a class="versenumber" href="https://www.blogger.com/null" id="ref1_4_24link" name="24">24</a> <span class="verse">Mens Moses var underveis og hadde søkt nattely, møtte Herren ham og ville ta hans liv.</span>
<span class="versenumber" name="25">25</span> <span class="verse">Sippora tok da en kvass stein og skar av forhuden på sønnen sin og berørte føttene hans. Hun sa: «Du er min blodbrudgom.»</span>
<span class="versenumber" name="26">26</span> <span class="verse">Da lot Herren ham være. </span> </i></span><br />
<br />
Denne scenen minner meg om et avsnitt i en grøsser. Eller en fantasy-scene hvor helten må
utføre magiske ritualer for å hindre et spøkelse eller en demon i å
angripe.<br />
<br />
Fortellingen om Moses handler også om en Gud som - for å hjelpe det utvalgte folket sitt - brukte makten sin til å sende landeplagene over Egypt. Sykdom, døde dyr, dødsengelen som tok hver førstefødte. I det hele er det mye død og blod i store deler av fortellingen om Moses og Israelsfolket.<br />
<br />
Jeg hadde visst det helt siden jeg var liten. Jeg hadde bare ikke tenkt på det på denne måten.<br />
<br />
Så var det jo egentlig mer komplisert enn det. For denne bipersonen møtte jeg jo også andre steder i Den store fortellingen, altså Bibelen. Og der kunne han av og til være veldig annerledes. En god hyrde, en hjelper som så til de fattige og de som hadde det vondt. Men den strenge, sinte og blodtørstige Guden var i overvekt, og ble mer og mer tydelig for meg.<br />
<br />
Jeg vil gi en konkret parallell fra den litterære verden. I <i>Ringenes herre</i>, J.R.R. Tolkiens kjente fantasyverk, fins det
en god, vis hjelper som heter Gandalf; han er kjentmann i den farlige verdenen og ofrer seg på et tidspunkt for heltene i fortellingen (men "står opp igjen" i en ny klesdrakt med nye krefter). Det fins også en ond antihelt, den maktsyke Sauron som kan se ting som skjer over hele verden; han blir framstilt som et øye. Han ødelegger fiendene sine og styrer "vennene" sine. <br />
<br />I Bibelen fant jeg både Gandalf og Sauron, begge skulle være Gud, og det ble umulig for meg å elske dem begge. Jeg klarte heller ikke å velge bare én av dem, for som "bibeltro" kristen måtte jeg tro på enten alt i Bibelen eller ingen ting.<br />
Hele Bibelen var jo sannheten. Men den framstod ikke som verken hel eller sann.<br />
<br />
Jeg klarte ikke tro på Gud. <br />
Hadde Bibelen <i>vært</i> en stor litterær fortelling og Gud en romanperson,
ville jeg sagt at persontegningen var lite troverdig og dårlig
gjennomført, jeg ville ikke stolt på personen og vært i villrede om hvor
sympatien min skulle ligge. (Noen romaner har slike doble karakterer,
men da som et tydelig og gjennomtenkt virkemiddel.) Og nettopp det var
det som skjedde: sympatien min vaklet. <br />
<br />
Jeg klarte ikke tro på Bibelen.<br />
For Bibelen holder ikke mål som en fortelling, som et enhetlig verk. Den kunne til nød vært en antologi. Dårlig redigert, fordi den ikke har ett tema, ikke ett budskap, ingen samlende idé. <br />
Den er faktisk et <i>bibliotek</i> med mange ulike forfattere, skrevet i ulike sjangre og språk, til ulike tidsepoker, med flere ulike gudssyn. <br />
<br />
Kirker og kristne trossamfunn må velge.<br />
Vil dere lære bort "tro" på Bibelen som et hellig, enhetlig verk, eller vil dere at folk skal tro på en Gud som har noe godt å gi verden? Og kjenne at det er trygt å tro?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-2909411182570272872023-02-09T11:25:00.003+01:002023-02-09T11:25:21.761+01:00Ny video ute: det fjerde budet<p>Nå er fjerde videoen i "De ti ekskristne bud"-serien ute. Den handler om forholdet til foreldre og andre autoriteter. Allerede i forrige video kunne dere se de tegnede versjonene av mamma og pappa, men her er de mer i fokus. </p><p>Videoen var vanskelig å lage, fordi jeg har et så nært forhold til foreldrene mine og fremdeles er redd for å såre - mer enn jeg gjør i utgangspunktet ved å ha truffet det valget jeg har truffet: å gi opp troen. (Uten at jeg dermed skal føle noen skyld eller skam for det, jeg bare føler med dem.) </p><p>Men ligger det også et snev av autoritetstro i denne redselen? En tanke om at det er galt å si imot de som oppdro meg som barn? </p><p>Når jeg skriver dette, tror du kanskje at denne videoen er et grundig oppgjør. Det er den ikke. Den er mer en kjærlighetserklæring, men med noen punkter mot slutten som stammer fra savn jeg har kjent på. Og de peker på hva jeg ser på som viktigst når et samfunn skal hjelpe barn til å vokse. </p><p>Hvis vi skal være et godt samfunn, må vi ha en grunnleggende tillit til hverandre, men vi trenger også muligheten til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. At det fins respekt for ulike meninger - og at vi kan øve oss på å dele dem med hverandre. </p><p><br /></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/vj6dsxSeeBM" title="YouTube video player" width="560"></iframe>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-56620306886667527412023-01-17T20:32:00.001+01:002023-01-17T20:32:15.362+01:00Helligdagen<p> Ny video om helligdagen er publisert. Fordi det ikke var så mye å si om den, la jeg inn litt ekstra om ordet "hellig". </p><p><br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/89sXfkJ81B4" title="YouTube video player" width="560"></iframe></p><p>Nå begynner jeg å nærme meg budene som er vanskeligere å fortelle om. Mer personlige, om familie (foreldre), forholdet mitt til andre mennesker og det som lever. Allerede i videoen over har jeg tegnet kjernefamilien... <br /></p><p>Tips gjerne noen du tror kan finne videoserien interessant! <br />Allerede har organisasjonen Hjelpekilden brukt introvideoen på et kurs. <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-13269885004920986382023-01-05T21:07:00.005+01:002023-01-05T21:10:57.233+01:00Jeg fant en ny kanal<p>Mens jeg jobber med manus til den nye videoen min om det tredje budet (det om helligdagen - og muligens litt om hellighet generelt), lar jeg meg inspirere andre steder. </p><p>I kveld fant jeg kanalen til amerikaneren <i>Prophet of Zod</i> og har sett noen av videoene hans på YouTube. Han virker som en saklig, empatisk og engasjert ekskristen og "mot-apologet" som behandler ulike kristne temaer, gjerne i reaksjonsvideoer. <br /></p><p>Han har begynt å fortelle sin egen historie om overgangen fra tro til ikke-tro. <a href="https://youtu.be/XNqfScrzbSU" target="_blank">Her kan du se den første videoen (24 minutter)</a>, hvor han forteller hva han egentlig tror skjedde da han vokste opp med en kristen livsforståelse. Jeg kjenner meg igjen i mye av det jeg har hørt så langt, selv om han
vokste opp i en religiøs skolehverdag som jeg ikke har erfaring fra, og sannsynligvis helt konkret og reelt manglet impulser utenfra. <br />(I beskrivelsen til videoen nevner han forholdet sitt til foreldrene, som han ikke ønsker at seerne skal tro noe vondt om. Jeg vil nevne at jeg selv fremdeles har et nært forhold til min egen nærmeste familie, selv om vi nå har ulike livssyn.)<br /></p><p>---<br /></p><p>Og så ble jeg sittende med en reaksjonsvideo jeg limer inn her. Han reagerer her på en australsk youtubers kommentarer til offentlige dekonverteringene hos en håndfull høyprofilerte tidligere kristne kjendiser. Og en av dem, musikeren Jon Steingard, har <i>Prophet of Zod</i> invitert inn i sin reaksjonsvideo så han kan si hva han selv egentlig har ment og tenkt da han kom ut offentlig med et nytt syn på kristen tro. </p><p></p><p>
</p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p>Moral er ett av temaene her. Interessant nok hevder Steingard at det var
nettopp et kristent (les: nyetestamentlig) moralsyn som gjorde at han
fikk problemer med Gud slik han framstår i det gamle testamentet. Noe
liknende opplevde jeg og har prøvd å formidle når jeg diskuterer kristen
moral og Guds moral (hva nå den er) med kristne. Spenningen lå ikke i at jeg fant en Gud som ikke passet til mitt ønske om å leve et
"syndig" liv. Jeg fant en Gud som ikke oppførte seg slik han selv ville
at folket hans skulle gjøre og slik jeg selv hadde hørt (fra bibelopplæringen) at var god
oppførsel. </p><p><iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/QABbQP7R4Fk" title="YouTube video player" width="560"></iframe></p>
Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-18580010710086653882022-12-26T10:34:00.002+01:002022-12-26T10:34:25.299+01:00Ny video, og julevurderinger<p>Det er jul, også i barndomshjemmet. Og mens jeg har ferdigstilt videoen dere ser nedenfor, har jeg hatt flere sjanser til å observere meg selv og valgene jeg tar når det gjelder ord og sang.</p><p>Synger med på julesangene i kirkebenken. Reiser meg med resten under trosbekjennelsen («Jeg tror på Gud Fader…» men uten å si noe. Velger å synge med på bordvers når vi i familien spiser. </p><p>Det føles som en del av et fellesskap som jeg, trass i forskjeller i livssyn, ikke vil bryte.</p><p>Så har jeg tatt med meg boka «Presten og ateisten» hjem. Den har allerede vært et utgangspunkt for en samtale om bibeltroskap og etiske dilemmaer. </p><p>Så leser jeg den nye boka til Håvard Nilsen, «Om høsten kommer de tilbake», om tilværelsen på en pinsevenn-folkehøyskole. Så lett å leve seg inn i, selv for en eks-lutheraner. Lurer på hvor mye en kirkefremmed vil få med seg. Jo, det er noe felles menneskelig der. </p><p>Uansett hva du tenker på: </p><p>Ønsker deg som leser dette, gode dager og håp for det nye året.</p><p><br /></p><p><br /></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/JtQBik67UXY" title="YouTube video player" width="560"></iframe>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-12632777615468443462022-12-18T13:12:00.002+01:002022-12-18T13:12:55.752+01:00Den andre samvittigheten<p>Da jeg hadde publisert de første to videoene, kom et uttrykk jeg hadde brukt, i bruk: magefølelsen. Magefølelsen (eller samvittigheten) sa meg at det var en side av dette uttrykket jeg ikke hadde tatt med, og som jeg måtte inkludere i en ny video - før jeg i det hele tatt fortsatte på neste bud. </p><p>Her er resultatet! Bring det gjerne videre 😉</p><p><br /></p>
<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/mKM0lLGkmsw" title="YouTube video player" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen></iframe>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-84569413359639165832022-12-06T11:25:00.005+01:002022-12-06T11:25:39.373+01:00Da var jeg i gang! De ti ekskristne bud<p>Jeg har lagt ut de første to videoene i "animasjonsserien" <i>De ti ekskristne bud. </i>Du kan se introvideoen nedenfor; vil du følge med videre kan du sjekke ut <a href="https://www.youtube.com/watch?v=asPo3pW8wIk&list=PLhKRuRCE6R6gMaBobHJrsTgBzS1nJl_8H" target="_blank">spillelista på YouTube</a>. Jeg skriver også om prosessen med videoene på <a href="https://www.facebook.com/sliksomegvar/" target="_blank">Facebook-sida til bloggen</a>. </p><p>Kommentér gjerne under innlegget her, om du vil!<br /></p>
<iframe allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/asPo3pW8wIk" title="YouTube video player" width="560"></iframe>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-65194184094219857832022-11-20T17:37:00.005+01:002022-11-20T17:40:40.574+01:00Vill idé: tegnet fortelling<p> Jeg elsker selv animasjonsfilmer. Og jeg liker å tegne.</p><p>Hvorfor ikke lage en miniserie selv? <br /></p><p>Jeg har nettopp redigert ferdig den første, en intro til animasjonsserien "De ti (ekskristne) bud". Med egne tegninger som er fotografert og limt inn i Canva, med lydspor til. En vignettmelodi lagd på en metallofon på jobben, med en melodi som kanskje er gjenkjennelig for bedehusvante. Nå skal den bare legges ut på YouTube med undertekster til. <br /></p><p>Det blir spennende å se om jeg virkelig får gjennomført et helt prosjekt med en gjennomgang av alle budene. Jeg syns det er gøy med den kreative prosessen, men redigeringen består av masse pirk. Og så regner jeg med å måtte jobbe en del med hva jeg faktisk skal si. Jeg har også opplevd på denne bloggen at det har blitt flere runder med ordene jeg skriver. <br /></p><p>Jeg har uansett tenkt å legge ut introvideoen sammen med videoen om første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Men kanskje jeg blir utålmodig, eller får lyst på innspill før jeg fortsetter? Det skal iallfall komme noe i løpet av måneden. Følg med, følg med! </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5LI01UCS9waqcfq02nuyrVXiN9LVssWPW1ouhxdaG6-p_C8W3p--ER-cd0Q6LjNKWFrP9V90wAXhjmmTDMHAO-45ZiphYyROYjYZB4V0KDc-9myUfdIGiNRHtl9iqmoFP879qlDsDl3DXDgrfFrIHAmdy2ZcNZLQbUI7GMC7CT7SDk8HEZGclthkY/s1280/De%20ti%20bud%20thumbnail.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1280" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5LI01UCS9waqcfq02nuyrVXiN9LVssWPW1ouhxdaG6-p_C8W3p--ER-cd0Q6LjNKWFrP9V90wAXhjmmTDMHAO-45ZiphYyROYjYZB4V0KDc-9myUfdIGiNRHtl9iqmoFP879qlDsDl3DXDgrfFrIHAmdy2ZcNZLQbUI7GMC7CT7SDk8HEZGclthkY/s320/De%20ti%20bud%20thumbnail.png" width="320" /></a></div><br /><p><br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-56728599600665578552022-09-18T14:39:00.006+02:002022-09-18T14:44:21.189+02:00Var Hitler kristen?<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpkWlqD3-7JpzA8VmMruf6uINNcfGa6p93z82ZwgqMDG6ByGXxikjqnmz7x9UwvAbD_sgZbkPWW4rQpULnOKa_PCuaJhubFDXgHw07rUcGZX1uFgT_BnsAm_owtfeI_8bQsnbqcO4X5LSodq6U7N4M9NtjYsJC7BqlDW6VS_v9e-1I5T4IN879j1GI/s568/hitler.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="568" data-original-width="426" height="272" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpkWlqD3-7JpzA8VmMruf6uINNcfGa6p93z82ZwgqMDG6ByGXxikjqnmz7x9UwvAbD_sgZbkPWW4rQpULnOKa_PCuaJhubFDXgHw07rUcGZX1uFgT_BnsAm_owtfeI_8bQsnbqcO4X5LSodq6U7N4M9NtjYsJC7BqlDW6VS_v9e-1I5T4IN879j1GI/w204-h272/hitler.jpg" width="204" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bundesarchiv/ <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Hitler#/media/Fil:Hitler_portrait_crop.jpg" target="_blank">Wikipedia</a><br /></td></tr></tbody></table><p><br />Det hender at jeg ser diskusjoner mellom personer med ulike livssyn om hvorvidt Hitler (eller andre kjente personer) var kristen eller ateist. De som diskuterer mener at det livssynet eller den religionen han bekjente seg til har skylden (eller noe av den) for de grusomme handlingene han fikk gjennomført.<br />
Dette argumentet er gjerne en siste utvei i en diskusjon om moral og livssyn.<br />
<br />
Men det er en blindvei.<br />
For moral er til syvende og sist alltid noe individuelt.<br />
Du kan være et "godt" menneske, altså utføre en overvekt av gode gjerninger, uansett hva slags livssyn du har.<br />
Du kan også gjøre vonde ting mot andre mennesker med en (nesten) hvilken som helst ideologi eller religion i bagasjen.<br />
Det er ikke livssynet ditt som gjør deg til mennesket du er. Det er bare en mer eller mindre sterk ramme rundt.<br /><br />Noen ideologier kan, det skal sies, gjøre det vanskelig eller omtrent umulig å være et godt menneske i praksis. De bygger hat og usikkerhet.<br />
Nazismen var og er en slik ideologi.</p><p>
Du som har skiftet livssyn eller tro, har fremdeles beholdt en kjerne av det som er deg. <br />Du har en fortid med opplevelser og minner og flere år med oppbygging av en personlighet, av behov og instinkter. Du blir ikke plutselig et mer moralsk eller bedre menneske av å slutte å tro på Gud. Du bare slutter å ha Gud og troen som referansepunkter for moralen din. <br />
<br />
Du blir heller ikke et verre menneske av å slutte å tro. <br />
<br />
Men det er godt mulig at du endrer deg. At du i en utprøvende fase der du leter etter en ny identitet, kan framstå som mer egosentrisk, tøff, avvisende og konfronterende enn det du var. Særlig hvis du, som jeg, har vært en "snill jente". Du leter etter din stemme. Du har funnet den og bruker den.<br /><br />Og det er en viss sannsynlighet for at du blir mer åpen for at det fins ulike måter å leve på. Mer fordomsfri. Jo flere erfaringer du har gjort deg, jo flere ulike mennesker du blir kjent med, jo mer vidsyn har du. <br />
<br />
Så er du fremdeles deg,<br />
og du har mennesker rundt deg <br />som er avhengige av at du er redelig, real, god.</p><p>
Vær det,<br />
og elsk andre som du har lært å elske deg selv<br />
- også når du er bånn ærlig og rak i ryggen. </p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-6179553656741727632022-06-24T19:26:00.004+02:002022-09-18T14:58:12.669+02:00For livet? <p>I dag, 24. juni har Høyesterett i USA åpnet for (gjen)innføring av strenge abortlover i flere delstater. En kampsak særlig for evangelikale kristne der. Det gjør meg nedtrykt. Men det er også et tema fullt av gråsoner for meg. </p><p>Etter at jeg tok et oppgjør med bedehustroen min har jeg aldri klart å snu helt om fra det absolutte "for livet"-synspunktet. Jeg husker enda en pin jeg fikk på bibelskolen med to bittesmå føtter. Et embryo eller et foster vil aldri bli bare en celleklump eller (mer ekstremt) en del av en kvinnes kropp. Det er for meg mulighetene til et liv, et barn. MEN: mulighetene til. Altså ikke et fullverdig liv.</p><p>Og jeg vet at en uønsket graviditet kan ha mange implikasjoner for ei jente eller kvinne - følelsesmessige, økonomiske, helsemessige og med hensyn til selvbestemmelse og det å kunne velge retning for livet. Det virker ikke som om det betyr noe for "for livet"-siden. </p><p>Vil delstatene som nå innfører strengere lover, også gjøre det tryggere for alle de som blir gravide å bære fram barn og å ikke minst forsørge barn? </p><p>Vil de begrense uønskede graviditeter ved god tilgang til prevensjon og seksualopplysning? </p><p>Vil de øke straffene for incest og voldtekt? </p><p>Vil de gjøre det lettere for kvinner som lever i voldelige forhold, å komme seg trygt ut? <br /></p><p>Vil de lære barn og unge til å respektere andres rett til egen kropp? </p><p>Jeg tviler. For de som oppvurderer fostrene, har gjerne en tendens til å nedvurdere jentene/ kvinnene og heller ikke ta deres seksualitet på alvor. Sex er noe som skjer innenfor ekteskapet, og gjør det ikke det, må den ene parten - kvinnen - ta konsekvensene. Det er middelaldersk tankegang, men det er også "bibelsk" (gammeltestamentlig).</p><p>Jeg har aldri vært i en situasjon selv der jeg måtte treffe valget om å ta abort. Men det er tusenvis av kvinner som har hatt muligheten til å treffe det valget, som nå har mistet det. Det er vondt.</p><p>--- <br /></p><p>Vil du vite mer om bakgrunnen for abortkampen blant evangelikale kristne i USA? <br />Sjekk <a href="https://www.bbc.co.uk/sounds/play/m0011cpq" target="_blank">podkasten <i>Things fell apart</i> med Jon Ronson</a>. <br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-75709971026341778452022-04-17T20:37:00.003+02:002022-04-17T20:39:09.523+02:00Nytt liv<p>Jeg har flyttet fra vinterland og ut til våren! Fra fjellene til kysten. </p><p>Flytting har vært på trappene ei stund. En jobbmulighet åpnet seg, og jeg traff et valg jeg aldri ville tenkt på for et år siden. Haugesund har blitt det nye hjemstedet mitt, byen helt nord i Rogaland (et fylke jeg har prøvd å unngå fordi jeg har forbundet det så sterkt med bibelbeltet...) Jeg har vært her ei uke nå, i den stille uka. Ryddet meg inn. Gått ut og hørt på måkeskriket, kjent på havvinden, sett på vårblomstene. Nytt det. <br /></p><p>I 18,5 år bodde jeg i Ål. Det er der jeg tenker at jeg faktisk ble voksen. Jeg gjorde viktige personlige erfaringer og samlet kunnskap samtidig som jeg mer eller mindre landet i en ny, ikke-kristen identitet. Jeg er ikke helt den samme i dag som jeg var. Jeg tror det var det rette stedet for meg å være i disse første, urolige årene. <br /></p><p>Men jeg trengte en ny start igjen. Og nå har jeg fått sjansen. Hva gjør jeg med de mulighetene? </p><p>Det føles godt å bo på et sted der ingen (som jeg vet om) ennå kjenner meg, og der alle er ubeskrevne blad for meg. Det føles som om noe godt kan skje. </p><p>Jeg går forbi mange kristne forsamlingshus på de få kvartalene til jobben min, som i så mange andre norske byer. Men dette er også en studentby, en oljeby, en filmby, med mange ulike miljøer og grupperinger. Jeg gleder meg til å bli kjent med den. </p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitNOz611Uhc2xUTSydFtn1cqcyaP4nvX2SjB6dVqqU-g-0ycRBhYxwiQO2puCb8ZvgsiyCOKNIJamlpIQmJyLHvb80lspYFINxecmNkdwIdWvWNFaiD0ntS96AsAG4W58Qt5i38ou_SEA4qyQjB8D1aNK2e-DJmw6WS0TICYCvKFMYtn8oL8xxvTrb/s4608/20220414_112457.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3456" data-original-width="4608" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitNOz611Uhc2xUTSydFtn1cqcyaP4nvX2SjB6dVqqU-g-0ycRBhYxwiQO2puCb8ZvgsiyCOKNIJamlpIQmJyLHvb80lspYFINxecmNkdwIdWvWNFaiD0ntS96AsAG4W58Qt5i38ou_SEA4qyQjB8D1aNK2e-DJmw6WS0TICYCvKFMYtn8oL8xxvTrb/s320/20220414_112457.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvor vil treet mitt vokse?<br /></td></tr></tbody></table> <p></p><p>Før jeg dro fra Ål, rakk jeg å møte igjen en flokk med kristne som jeg ble kjent med den første tida jeg bodde der, da jeg fremdeles ikke var åpen om hvem jeg var. Nå hadde de invitert meg til bedehuset så jeg kunne fortelle om hvorfor jeg ikke lengre tror. De lurte på hva de selv kunne gjøre i møte med ekskristne. Vær et godt menneske, en god venn, sa jeg. <br />Jeg kunne lagt til: det er ikke sikkert at det vil utgjøre en forskjell for valget som er tatt. Men det har en egenverdi, og i tillegg skader det ikke å være gode kristne forbilder i en moderne verden som gjerne har mange fordommer mot troende. <br />Det er 9 år siden jeg holdt et foredrag i Kyrkjestugu, "Fra tro til ikke-tro". Dette nye treffet ble en fin avrunding. <br /></p><p>Men vil jeg fremdeles fortelle om den jeg har vært til nye bekjente her i byen? Og gjerne uoppfordret, som jeg har gjort en del ganger før? <br />Eller vil jeg legge vekt på elementer i den tidligere kristne identiteten overfor kristne, som jeg også har gjort de siste årene i Ål? </p><p>Kan jeg være bare Synne, med mine interesser, verdier og egenskaper? <br />Ville ikke det vært litt godt nå? <br />Nullstilt... så godt det kan gjøres. <br /></p><p>Påsken handler om nytt liv. Det passer ekstra godt i år. <br /><br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-76927375137306425002020-11-15T17:09:00.001+01:002020-11-15T17:09:27.256+01:00På vei - to bøker<p>To bøker har kommet i høst til biblioteket hvor jeg jobber, som gave fra Norsk Kulturråd til norske folkebibliotek. Begge handlet om personlige erfaringer med tro og tvil. Begge rørte ved meg. Den ene hadde så mange interessante betraktninger at jeg valgte å kjøpe meg et eksemplar; jeg måtte jo streke under! Den andre traff meg fremfor alt i følelsene, og her velger jeg å bare gjengi noen sitater. </p><p>---- <br /></p><p>Den første boka heter <i>En flyktig frihet</i> og er skrevet av polsk-norske Joanna Rzadkowska. Det er en<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-dqLg5OkuJNY/X7FOz_DIxmI/AAAAAAAAPMg/JLBwnH2PkYYbDP3RUcwrQNgj9YZDjRscwCLcBGAsYHQ/s640/enflyktig.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="403" height="200" src="https://1.bp.blogspot.com/-dqLg5OkuJNY/X7FOz_DIxmI/AAAAAAAAPMg/JLBwnH2PkYYbDP3RUcwrQNgj9YZDjRscwCLcBGAsYHQ/w126-h200/enflyktig.jpg" width="126" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_en-flyktig-frihet-joanna-rzadkowska-9788282883757" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2020<br /></td></tr></tbody></table><br /> reiseskildring fra den kjente pilegrimsleden Santiago de Compostela. Det som er spesielt med denne boka (som riktig nok også inneholder dagligdagse betraktninger om turens oppturer og nedturer og menneskemøter) er at turen ble gjennomført ti år etter en tidligere pilegrimstur hvor fortelleren mistet sin katolske kristentro. <br />(<a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2013/04/to-turer-til-israel.html" target="_blank">Jeg har også trukket linjer her på bloggen mellom to vidt forskjellige turer jeg selv hadde til ett og samme sted: Israel</a>.)<br /></p><p>Gjennom boka trekker Joanna linjer til den første turen og gjør seg opp tanker om hva som er annerledes nå. Hvorfor reiser hun? Hva tenker hun nå i møte med sine religiøse og ikke-religiøse medvandrere? Hva har hun lært og lest som kan forklare det hun har opplevd og hva troen er? Hun har med seg Dantes guddommelige komedie (bare delen om Helvete, for å spare plass) på denne nye turen og kommenterer også det hun leser der. <br /></p> <p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-4fwIqe5_1_E/X7FLyTY7JYI/AAAAAAAAPMU/hMcL5KnhlqoQcgPwBFhJ22bWzM0cmMWqgCLcBGAsYHQ/s640/du.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="403" height="200" src="https://1.bp.blogspot.com/-4fwIqe5_1_E/X7FLyTY7JYI/AAAAAAAAPMU/hMcL5KnhlqoQcgPwBFhJ22bWzM0cmMWqgCLcBGAsYHQ/w126-h200/du.jpg" width="126" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://www.cappelendamm.no/_du-havard-j-nilsen-9788282884044" target="_blank">Cappelen Damm</a>, 2020<br /></td></tr></tbody></table><br />Den andre boka heter <i>Du</i> og er skrevet av Håvard J. Nilsen. Den er utgitt som en roman, men forfatteren har en lignende bakgrunn som hovedpersonen Sigurd, og det kan være noen likhetstrekk mellom de to. <a href="https://www.youtube.com/watch?v=zgLEeBYsKgs" target="_blank">Hos Trondheim folkebibliotek kan du se et intervju med forfatteren</a>. </p><p>Sigurd er oppvokst blant pinsevennene i Mosjøen, som en av de virkelig brennende ungdommene. Han mener alvor med troen sin. Men etter hvert som han kommer i tenårene, begynner tvilen å sive inn. Alt virker enkelt når han er i menigheten, men i møte med dem som ikke tror mangler han svar. Hva med evolusjonslæren og Bibelen, hvordan kan det stemme? Når han føler seg trist, er det angrep fra Djevelen? De skal jo glede seg i Herren, alltid. Og hva med den musikken som treffer ham langt inni kroppen, er den syndig? Han får blant annet råd fra Christian prest, som innrømmer at han ikke selv har alle svarene.</p><p>Så drar Sigurd til Trondheim for å studere. Der deler han bolig med ei jente som ikke tror på Gud. Hun er nysgjerrig på hvem han er, stiller spørsmål og vil diskutere, samtidig som hun prøver å få ham med ut for å treffe andre. De forelsker seg. Han tør ikke åpne seg opp og gi seg over. Hva skal han gjøre? Hvem vil han være? Kan han fremdeles ha et forhold til en gud, om enn en annen enn den han vokste opp med?<br /></p><p>Boka er skrevet i andre person, til en "du" som veksler på å være den kristne guden og pinsevenn-stifteren Thomas Barratt. Sigurd forestiller seg hvordan den kan ha startet, den vekkelsen som betydde så mye for den første delen av livet hans. </p><p>Et sitat fra side 17: </p><p><i>Og du blir rusen jeg drømmer om når folka i klassen drar på grisefest og drikker seg fulle på bygdesprit. Jeg er klink edru i russedressen, sitter på Lilletorget og er et lite lys for deg. Ei i klassen prøver å kysse meg, men jeg vrir meg unna, hun begraver ansiktet inn mot halsen min og vi sitter der mens alle danser rundt oss. Vi går gjennom de lyse vårgatene mens øresusen sakte gir seg, ender opp i parken. Jeg får vinflaska, sender den videre. <br /></i></p><p>Og fra side 115: </p><p><i>Jeg sitter på gulvet nedenfor senga og gråter da Mariell kommer hjem. Døra mi står på gløtt, og hun må ha hørt meg. Hun knakker lett i dørkarmen. Du, sier hun. Hva skjer? Jeg ser ikke opp, bare rister på hodet, prøver å si noe, men det blir bare grøt. Jeg hører at hun slipper av seg jakka og skulderveska, og kommer inn til meg. Hun setter seg ved siden av meg, lukter kaffe og sjampo, jeg kjenner varmen fra armen hennes mot min. Vi bare sitter her litt, sier hun. Jeg nikker. Og Mariell bare sitter her mens tida går, mens jeg i hodet formulerer stadig nye varianter av det jeg burde ha skrevet til Rakel, alt jeg burde ha sagt for lenge siden, alt hun hadde fortjent å få vite, og bilder og biter av det vi har gjort sammen, glimter til, forsvinner og kommer tilbake til meg, som et forrædersk nordlys.</i> <br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-20460939746592063362020-10-25T15:13:00.004+01:002020-10-25T15:39:55.580+01:00Hva skjer?<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-pacTZh3_jaA/X5WGhuoOyvI/AAAAAAAAPAk/fm0PbNkspucehQFVU3aTlOwEHZz2BgfiACLcBGAsYHQ/s2048/20200815_144441.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://1.bp.blogspot.com/-pacTZh3_jaA/X5WGhuoOyvI/AAAAAAAAPAk/fm0PbNkspucehQFVU3aTlOwEHZz2BgfiACLcBGAsYHQ/s320/20200815_144441.jpg" width="320" /></a></div><br />Da jeg startet denne bloggen våren 2013, startet jeg med dagbøkene mine; med minnene fra den gang da. Fra de første, kristne årene av livet mitt og fra bruddet. <br /><p></p><p>Etter hvert sluttet jeg å skrive om den kristne fortida og gikk over til å kommentere dagsaktuelle saker, eventuelt bøker og filmer jeg kunne kjenne meg igjen i. Mer upersonlig, kan du si.<br />Det sitter langt inne å skulle dele detaljer fra livet mitt nå. Det som i store trekk har vært status quo i 17 år; mitt yrkesaktive og stadig mer modne liv. <br />Områdene av livet hvor det har skjedd mest de siste årene, blir for personlige. </p><p>Men jeg har det jevnt fint. Ingen dype daler og høye fjell. Små gleder og små sorger. Av og til en lengsel etter noen å betro de innerste tankene til. Spenning rundt mulige veivalg i livet som har med <a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/2017/02/sommerfuggel-i-vinterland.html" target="_blank">et tidligere tema her på bloggen å gjøre</a>. Men også en ro, en fred, for at hverdagen er noe jeg kan leve med, at jeg er sterk nok til å møte ei framtid jeg ikke vet noe om. </p><p>Det er mye som gir grunn til uro ute i samfunnet. Noe kommer nærmere oss: pandemien som de fleste av oss på ett eller annet punkt blir berørt av. Jeg har beholdt jobb og helse og lider mest under dette at vi har blitt så redde for å komme nær hverandre. At nå som så mye er utrygt og usikkert, kunne vi hatt godt av (rent følelsesmessig) å klemme andre enn de aller nærmeste.<br /><br />En annen viktig sak ligger betryggende fjernt for en norsk statsborger, selv om jeg kjenner mennesker som blir direkte berørt: det amerikanske presidentvalget, som nå bare er dager unna. Det er ikke noe valg mellom en engel eller djevel, heller ikke mellom kjærlighet og hat. Så sterke skillelinjer fins ikke, og de to kandidatene Trump og Biden er tross alt bare mennesker. <br />Men det føles likevel som skjebnevalg. Som et valg mellom to måter å se verden på, og samfunnet på. Selv vi som ikke har noen direkte påvirkning på denne hendelsen, vil vente spent. <br /></p><p>Og så har vi dette at (særlig) Trump lenge har fridd til de konservative kristne i USA; det er relevant for ikke-religiøse over hele verden. Det er en del av en økende konservativ trend i verden, også i Europa. <br />Spørsmålet er hva den utviklingen gjør med oss som mennesker og samfunn; særlig med mulighetene for individuelle livsvalg. Det hender jeg kjenner på en engstelse for akkurat det.</p><p><a href="https://www.vl.no/nyhet/tajik-ut-mot-religios-beroringsangst-i-offentlig-skole-vil-ha-debatt-1.1787866" target="_blank">Den norske politikeren Hadja Tajik er urolig for framveksten av religiøse privatskoler i Norge</a> som alternativ til den offentlige "enhetsskolen" (artikkel i Vårt Land). Kommer dette (blant annet) av at den offentlige skolen sliter med å forholde seg til temaet religion?<br />Uansett er det et tankekors om det er slik at utviklingen går mot sterkere parallellsamfunn, skiller mellom religiøse og ikke-religiøse og flere "ekkokamre". </p><p>Jeg gikk ikke på noen kristen skole selv, for det fantes ikke der jeg vokste opp. <br />Men det fins en der i dag. <br />Hvordan ville livet mitt vært i dag hvis jeg hadde vokst opp med en kristen grunnopplæring sammen med et kristent hjem, en kristen omgangskrets og kristne hobbyer?<br />En kan se for seg at det ville vært vanskeligere for meg å bryte ut. Kanskje til og med å se at det var noe å bryte opp fra.<br />Men det kan også være at bruddet når det kom ville vært mer endelig, med alt der hjemme i bedehusbygda. </p><p>Jeg blir ikke påvirket av disse spørsmålene lengre rent personlig. Men (heldigvis) kan jeg kjenne på en uro for de det kan komme til å gjelde nå og i framtida. <br /> </p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-3228189845893258682020-08-16T12:31:00.001+02:002020-08-16T12:32:00.369+02:00Religion - bra eller dårlig? (et skjønnlitterært innspill)<p> Av og til dukker det opp betraktninger rundt religion i skjønnlitterære bøker. </p><p>Jeg fant nettopp en slik en i en amerikansk science fiction-bok, <i>A Beautifully Foolish Endeavor</i> av Hank Green. Den får sagt noe kort og greit om hva mange, delvis også jeg, ser på som negativt og positivt med religion. Side 68: </p><p><span style="font-size: x-large;">For me, it goes without saying that much of the dogma of many religions is harmful. Thinking other people will burn forever because they love the wrong person or worship the wrong god has done a whole lot of bad. </span></p><p><span style="font-size: x-large;">What I wanted was the part where people were asked to get together once a week to talk about how to be a good person and, like, hang out with their neighbours. </span></p><p><br /></p><p><br /></p>Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-78905363164666587932019-12-06T19:59:00.000+01:002019-12-06T21:00:52.668+01:00Tips i lyd og bildeHer på bloggen har jeg lagd ei <a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/p/litteraturliste.html" target="_blank">liste over bøker en kan lese om tvil, tro og ekskristne erfaringer</a>.<br />
Ikke så rart at jeg har konsentrert meg om tekstformatet til nå, siden jeg alltid har lest mye og syns at bøker ofte gir en god innsikt i slike tema.<br />
<br />
Men det som er vel så virkningsfullt, mer umiddelbart og stadig oftere brukt av folk flest på nettet, er deling av tanker og erfaringer i lyd - gjerne i podcaster - og i videoformat.<br />
<br />
Jeg har nå begynt på <a href="https://sliksomegvar.blogspot.com/p/ting-se-og-hre-pa.html" target="_blank">ei side hvor jeg vil liste opp tips til gode podcaster, videokanaler og TV-serier</a>. Hjelp meg gjerne!<br />
<br />
Jeg kjenner til noen podcaster allerede, særlig amerikanske. I USA er det stor aktivitet i sekulære, ekskristne organisasjoner og fellesskap. Flere radioprogram er dedikert til behandling av relevante spørsmål for eksreligiøse. Her i Norge begynner vi såvidt å snuse på disse temaene. Vi er så få og de kristne fellesskapene så gjennomsiktige at det nok føles skummelt for mange å dele sine historier.<br />
<br />
Her vil jeg dele en splitter ny video som sammenfatter på en kunstnerisk, enkel og rørende måte resultatene fra en britisk undersøkelse. Mer enn 800 eksreligiøse personer - stort sett ekskristne - fra ulike deler av verden svarte på spørsmål om sine erfaringer før og etter bruddet med troen. Herfra kan du også finne lenke til selve undersøkelsen.<br />
<br />
<br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/-EMyPABdCHc" width="560"></iframe>
Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4182298996062770573.post-35642787786521873232019-11-03T16:00:00.001+01:002019-11-09T18:23:57.972+01:00Gud, jeg takker deg for at jeg ikke (også) var homofilFor ti år siden leste jeg boka <i>Betre død enn homofil? </i>av Arnfinn Nordbø, som jeg husket som en konservativ ung sangpredikant fra et møte jeg var på i ungdommen (noen år før han sto fram som homofil). Han fant etter hvert en måte å koble gudstroen på med en ny, ikke-konservativ forståelse av sin egen homoseksualitet, men strevde med fordømmelse fra mange kristne. Jeg husker at jeg tenkte at det var rart han fremdeles klarte å tro på Gud med sin kristenkonservative bakgrunn. Trodde han fremdeles på Bibelen, når han visste hva Paulus (visstnok) sa om menn som ligger med menn? Jeg tok vel utgangspunkt i min egen rigide bibelforståelse, som til slutt hadde bikket meg over til ikke-tro.<br />
<br />
Ti år etter, i desember 2019, skal Stortinget stemme over et lovforslag mot såkalt homoterapi, altså praksis (ofte religiøs) som har som mål at homofile skal bli heterofile. Dette er utgangspunktet for den nye nettdokumentaren <a href="https://www.vg.no/spesial/2019/homoterapi/" target="_blank">"Homoterapi" på VGTV</a>, som jeg har sett (7 episoder).<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-JXW6XWkY4ZI/Xb8TbikzqiI/AAAAAAAALrQ/DUaFEEUk6wQ9vXz3U3lFKvTqid4-4V-bwCLcBGAsYHQ/s1600/homoterapi.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="680" data-original-width="955" height="227" src="https://1.bp.blogspot.com/-JXW6XWkY4ZI/Xb8TbikzqiI/AAAAAAAALrQ/DUaFEEUk6wQ9vXz3U3lFKvTqid4-4V-bwCLcBGAsYHQ/s320/homoterapi.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">vgtv.no, 2019</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<h4>
Litt om dokumentaren </h4>
<br />
I dokumentaren møter programleder Morten Hegseth tre norske homofile som har opplevd forsøk på seksuell reorientering i kristne og muslimske menigheter eller i familie. Disse forsøkene har kommet til uttrykk på ulike måter, fra sjelesorg og forbønn til eksorsismeforsøk og regelrett juling.<br />
Hegseth snakker også med nåværende og tidligere kirkeledere og "terapeuter" om dette temaet. Han er med i Espen Ottosens podcast; Ottosen skrev i 2009 boka <i>Mine homofile venner</i> og har åpent diskutert saken (men holder på en konservativ bibelforståelse). <br />
Til slutt møter Hegseth den tverrpolitiske gruppen som skal legge saken fram for Stortinget.<br />
<br />
<h4>
Min reaksjon</h4>
<br />
Jeg blir veldig engasjert når jeg ser "Homoterapi". Føler en bit av fortvilelsen når jeg hører de vonde historiene. Håp når jeg ser at noen stiller spørsmål ved praksis de selv har vært med på. En blanding av de to når jeg ser engasjementet, men også den politiske pessimismen, blant de som skal jobbe med lovforslaget.<br />
<br />
Når jeg tenker på alt jeg strevde med i ungdomsårene av tvil og anfektelser, spørsmålene "Er Gud god?" og "Er jeg frelst?", er det forferdelig å forestille seg tilleggsbelastningen jeg ville kjent på hvis jeg hadde vært lesbisk.<br />
I tillegg til "Er jeg syndig?" ville jeg spurt "Er forelskelsen min syndig?"<br />
Det var ille nok å være forelsket i gutter (som jeg skulle) og samtidig redd for at disse intense følelsene - særlig den fysiske delen av dem - skulle føre meg bort fra Gud.<br />
<br />
Når den mer grunnleggende troskrisen oppstod i livet mitt, ba jeg selv om forbønn for den. I ett tilfelle opplevde jeg håndspåleggelse med flere til stede, som minner svakt om det den anonyme kvinnen forteller om i episode 5. Ingen demonutdrivelse. Ikke et forsøk på å endre den seksuelle identiteten min, følelsene mine for andre mennesker. Bare følelsene og tankene rundt tro og tvil. Og selv om jeg gikk med på det på forhånd, var det skremmende intenst.<br />
Hvordan var dette for "Heidi" å være så sårbar og også få bekreftet sin skam?<br />
<h4>
<br />Homofili og kristne i Norge </h4>
<div>
<br /></div>
Hvor en står i homofilispørsmålet, er en helt sentral identitetsfaktor i kristne sammenhenger i dag. Nå nylig kritiserte blant andre idrettsmannen Andreas Håtveit KRIK-landsstyrets (Kristen Idrettskontakts) godkjenning av homofile som leirledere. (<a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/WbX8qd/krik-sier-ja-til-at-homofile-og-samboere-kan-vaere-ledere" target="_blank">Dette ble også godkjent av et flertall i generalforsamlingen nylig</a>, ifølge Aftenposten.) En tidligere KRIK-avdeling i regionen jeg bor i, har meldt seg ut av moderorganisasjonen fordi de så denne saken som en siste dråpe i et beger av uvelkomne, liberale, forandringer.<br />
<br />
Som Øyvind Åsland (generalsekretær i Misjonssambandet) sier i episode 6, homosaken handler om bibeltolkning. Konservative religiøse fastholder stolt det som i vår del av verden er en tradisjonell familieforståelse: mor, far og barn og ingen sex utenfor ekteskapet. I realiteten et sexsyn knyttet til forplantning, sammen med et kjønnssyn hvor en tydelig vektlegger skillet mellom det maskuline og det feminine. Dette er helt sentralt i de kristne sammenhengene jeg vokste opp i og senere hadde (delvis har) kontakt med.<br />
<br />
Det er bortimot umulig å snu det bibelkonservative synet på homofili. Men likevel: <br />
<i>Kan vi slippe flere depresjoner og til og med selvmord, flere mennesker som får høre at de må helbredes eller endre seg fordi de elsker andre av samme kjønn? </i><br />
Den politiske høyrevinden burde i teorien vært for enkeltmenneskets frihet, men bindingene til konservatisme er gjerne sterke, og i dette spørsmålet er det muligens det religiøse storsamfunnet som vil vinne?<br />
Jeg håper ikke det.<br />
<br />
Takk til de som har våget å stå fram med sine historier i denne dokumentaren. Takk til programlederen, som la vinn på å undersøke ulike sider av saken (selv om mange lot være å uttale seg) og gjorde programmet så virkningsfullt og samtidig nøkternt. Og tommel opp for de kristne som våger å diskutere og iallfall gå noen meter i møte med enkeltmennesker som har tatt skade av homoterapi.<br />
<br />
--<br />
<br />
Før jeg skulle spre info om dette innlegget, fikk jeg et tips av en kjenning om å sjekke ut Facebook-sida til <a href="https://www.facebook.com/skeivtkristentnettverk/" target="_blank">Skeivt Kristent Nettverk</a>. Der fant jeg lenke til en interessant video (engelsk språk) som svarer på spørsmålet jeg stilte i første avsnitt. Hvordan kan en være kristen og homofil på samme tid?<br />
I tillegg sier "Geeky Justin" en del om nettopp bibeltolkning. Anbefales!<br />
<br />
<iframe allow="accelerometer; autoplay; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/zW5ZZtdziwU" width="560"></iframe>
<br />
<br />
<br />Synnehttp://www.blogger.com/profile/08440062949219774193noreply@blogger.com0