Betyr det at jeg har vendt ryggen til alt som står mellom de to (for min del røde skinn-)permene?
Nei.
Jeg tenker sjeldent på dem. De har liten eller ingen innvirkning på livet jeg lever hver dag.
Men mange av dem er inni hodet mitt et sted, som et leksikon med vers jeg kan fullføre når noen sier begynnelsen.
Og enkelte vers ligger lenger framme.
Noen kan jeg faktisk bruke. Ikke som et påbud eller en regel, men som et allmennmenneskelig, godt råd.
 |
| Paulus, mosaikk fra det 5. århundret |
Apostelen Paulus var i utgangspunktet en fariseer, en som ville at jødiske lover og regler - både skriftlige og muntlig overleverte - skulle følges. Bare slik kunne en nærme seg Gud og være "rettferdig". Etter omvendelsen fikk han et annet syn på dette og begynte å fokusere på synd og nåde, det at mennesket ikke kan oppfylle Guds lover og trenger frelsen gjennom Jesus.
Han var fremdeles opptatt av å leve et rett liv, for det var tegnet på at en var frelst, men fokuset var på mange måter nytt.
Det "Pauli ordet" jeg av og til tenker på, som jeg syns jeg fremdeles kan bruke som ekskristen, kommer midt inni avsnitt om ulike synder kristne skal holde seg vekk fra, så i sammenhengen virker det ikke så frigjørende. Men for seg selv...
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode.
Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
(1. Korinterbrev 6,12)
Jeg har lov til alt.
Men ikke alt fører til noe godt.
Og jeg skal ikke la noe få makt over meg.
Tidligere tenkte jeg først og fremst at dette gjaldt forholdet mitt til Gud. Ingen ting jeg gjorde måtte føre meg vekk fra ham.
I dag tenker jeg bare at det handler om forholdet mitt til meg selv og de jeg møter i hverdagen. Ingen ting jeg gjør i livet mitt skal føre til skade. Det skal føre til noe godt. Og jeg er den som har kontrollen. Faktisk.
For å si det enkelt:
Frihet under ansvar.
