I dag, 24. juni har Høyesterett i USA åpnet for (gjen)innføring av strenge abortlover i flere delstater. En kampsak særlig for evangelikale kristne der. Det gjør meg nedtrykt. Men det er også et tema fullt av gråsoner for meg.
Etter at jeg tok et oppgjør med bedehustroen min har jeg aldri klart å snu helt om fra det absolutte "for livet"-synspunktet. Jeg husker enda en pin jeg fikk på bibelskolen med to bittesmå føtter. Et embryo eller et foster vil aldri bli bare en celleklump eller (mer ekstremt) en del av en kvinnes kropp. Det er for meg mulighetene til et liv, et barn. MEN: mulighetene til. Altså ikke et fullverdig liv.
Og jeg vet at en uønsket graviditet kan ha mange implikasjoner for ei jente eller kvinne - følelsesmessige, økonomiske, helsemessige og med hensyn til selvbestemmelse og det å kunne velge retning for livet. Det virker ikke som om det betyr noe for "for livet"-siden.
Vil delstatene som nå innfører strengere lover, også gjøre det tryggere for alle de som blir gravide å bære fram barn og å ikke minst forsørge barn?
Vil de begrense uønskede graviditeter ved god tilgang til prevensjon og seksualopplysning?
Vil de øke straffene for incest og voldtekt?
Vil de gjøre det lettere for kvinner som lever i voldelige forhold, å komme seg trygt ut?
Vil de lære barn og unge til å respektere andres rett til egen kropp?
Jeg tviler. For de som oppvurderer fostrene, har gjerne en tendens til å nedvurdere jentene/ kvinnene og heller ikke ta deres seksualitet på alvor. Sex er noe som skjer innenfor ekteskapet, og gjør det ikke det, må den ene parten - kvinnen - ta konsekvensene. Det er middelaldersk tankegang, men det er også "bibelsk" (gammeltestamentlig).
Jeg har aldri vært i en situasjon selv der jeg måtte treffe valget om å ta abort. Men det er tusenvis av kvinner som har hatt muligheten til å treffe det valget, som nå har mistet det. Det er vondt.
---
Vil du vite mer om bakgrunnen for abortkampen blant evangelikale kristne i USA?
Sjekk podkasten Things fell apart med Jon Ronson.
