Klimaskepsis og sammenhengen med religion - eller politikk?

Jeg publiserer et utkast-innlegg fra fem år tilbake. Det skal fremdeles ha et aktuelt tema.

Dette blogginnlegget tar opp et tema jeg også skrev om i desember 2018. 

I det siste har jeg tenkt en del på - og også diskutert med andre - dette merkelige: at klimanektere får støtte fra konservativt kristent hold flere steder. Dette er nok ekstra fremtredende i USA, men noen norske grupperinger ser ut til å plukke dette opp (som "Kristenfolket" med Bjarte Ystebø, intervju i Bergens Tidende her).  

Det er lett å forklare støtten til oljeindustrien i land hvor kirker kan få privat og omfattende pengestøtte fra industrigiganter. Men i Norge? Har menigheter og kristne grupperinger her noen fordeler av å aktivt støtte de som er med og skader skaperverket, den jorda vi skulle forvalte?

Jeg ser ikke noen annen grunn enn at en vil støtte og er påvirket av en viss politisk retning som ikke har noe genuint kristent (eller Jesus-rettet) i seg. Markedsliberalistiske partier som har verdikonservative synspunkter. Eller støtter Israel.

Et par nyhetsartikler jeg har funnet, tyder på at klimaskepsis og konservativ politikk og/ eller religion først og fremst er tett forbundet i visse land.

I en undersøkelse omtalt på den naturfaglige portalen phys.org (selve forskningsartikkelen er under betalingsmur), fant forskere en sammenheng mellom konservatisme og klimaskepsis blant respondenter i land som har høye utslipp av karbondioksid (som USA og Australia), men lav sammenheng i land med lite utslipp. I USA var det også en klar sammenheng mellom klimaskepsis og troen på konspirasjonsteorier. (Det kunne vært veldig interessant å se om de gjorde undersøkelser i Norge!)

I en australsk avisartikkel (Saturday Night Paper) kan vi lese om en anglikansk pastor som prøvde å bruke teologiske argumenter i møte med klimaskeptiske kristne politikere i Australia - uten at det virket. Artikkelforfatteren peker på hvordan både religiøse ledere og politiske leder (også på høyresiden) i resten av verden har tatt budskapet om klimakatastrofen til seg. Hvorfor ikke disse?
Artikkelen navngir særlig aktive klimaskeptikere som er profilerte kristne høyrepolitikere i USA (og som også - "tilfeldigvis" - jobber mot homofile ekteskap). Og den har en interessant teori om hvordan USA begynte på denne negative utviklingen. Kort sagt: propaganda fra oljeselskap og forsøk på diskreditering av miljøbevegelsen ved å kalle dem sosialister og paganister. Les gjerne hele artikkelen.

-

Jeg så nylig en spillefilm som gjorde sterkt inntrykk på meg. Den tangerer nettopp forholdet mellom klimaskepsis, religion og politikk: "First Reformed" fra 2018.

En sorgridd og alvorlig syk landsbyprest, Reverend Toller (Ethan Hawke), får kvaler når kirken han jobber i, skal ha jubileumsgudstjeneste med den største sponsoren, lederen for en forurensende industri, i salen. Selv ser presten på bevaring av naturen som et ekte kristent anliggende. Men han møter motbør fra sponsoren, som nevner at det "slett ikke er alle forskere som tror på menneskeskapte klimaendringer" ("97%!" svarer presten). Og Tollers egen mentor er pastoren i en tilknyttet megakirke som bruker det før nevnte ny jord-argumentet. Underforstått: så hvorfor bevare den jorda vi har?

Det hører med til historien at Reverend Toller blir i overkant radikalisert mot slutten, delvis på grunn av personlige forhold. Men på veien dit har han flere samtaler og tanker som jeg kunne skrevet under på hvis jeg fremdeles hadde vært kristen.  

 

"First Reformed". Killer Films m.fl, 2018 (IMDB)

All religiøs ideologi som lukker øynene våre for det vi og de etter oss trenger her på jorda og bare fantaserer om hva vi kan få et annet sted, er med og ødelegger både oss og jorda. Vi må kunne håpe på noe bedre her. Og for å få det til, må vi samarbeide på tvers av politiske farger og livssyn.

Grønn jul?

Tittelen peker ikke på det som sannsynligvis - helt konkret - blir julelandskapet for folk flest i Norge, særlig langs kysten.

Den handler om miljøvern. En sak som har blitt mer og mer av en samvittighetssak for meg de siste årene.

Jeg vokste opp med foreldre som har respekt for livet i alle former. Én som elsker det som spirer og gror, og én som heller viser en bie veien ut enn å mose den mot vinduet. Jeg har lært å rydde opp etter meg og ikke forsøple naturen, og å ikke bruke og kjøpe mer enn jeg trenger.
Så grunnlaget er lagt.

Men først de siste årene har det altså blitt viktig for meg å gjøre noe for miljøet i en større skala.
En kan kanskje si at jeg følger med "moten". Det har blitt mye mer fokus på plastsøppel, alternative energiformer og global oppvarming dette tiåret. Det internasjonale samfunnet prøver å få på plass gode avtaler som kan gjøre klimaendringene mindre alvorlige. Samtidig har verdensledere stått fram som klimaskeptikere.

Men det er nok en annen faktor som gjør at engasjementet mitt har vokst siden jeg sluttet å være kristen.
Jeg tror ikke lengre på en ny jord som de frelste skal få bo på når denne jorda går under.
Jeg tror bare på denne gamle jorda - og jeg håper den kan få være her så lenge som mulig. At vi mennesker kan få være her så lenge som mulig. At flest mulig av oss skal slippe det verste utfallet.

Så har likevel noen steg jeg har tatt de siste årene, komplisert miljøengasjementet mitt.
Jeg nevnte i et innlegg at jeg har lært å kjøre bil, et ledd i ønsket mitt om å bli mer selvstendig og voksen. Det er godt å ha muligheten til å komme seg rundt; på mange måter har bilen hjulpet meg.
Men ingen kan si at det å eie en privatbil - alene - er miljøvennlig.

Jeg har også blitt litt mindre nøktern i forbruket mitt de siste årene. Gir meg selv lov til å kjøpe ting og tjenester som jeg strengt tatt ikke har bruk for. Jeg har jo råd til det? Har jeg ikke fortjent det? Er det ikke nå tid for å være snill med meg selv og bruke friheten jeg har fått?

Dette er ting jeg strever med. Jeg er nok ikke alene om det. (Det gjør ikke saken mindre alvorlig.)
Men jeg følger med på nyheter, gir penger til klimatiltak (som klimakvoten på fly?).

Og sprer gjerne denne fine julesangen fra The Real Group, en sang om ønsket fra et nyfødt barn - om en jord vi tar vare på.