Nå er fjerde videoen i "De ti ekskristne bud"-serien ute. Den handler om forholdet til foreldre og andre autoriteter. Allerede i forrige video kunne dere se de tegnede versjonene av mamma og pappa, men her er de mer i fokus.
Videoen var vanskelig å lage, fordi jeg har et så nært forhold til foreldrene mine og fremdeles er redd for å såre - mer enn jeg gjør i utgangspunktet ved å ha truffet det valget jeg har truffet: å gi opp troen. (Uten at jeg dermed skal føle noen skyld eller skam for det, jeg bare føler med dem.)
Men ligger det også et snev av autoritetstro i denne redselen? En tanke om at det er galt å si imot de som oppdro meg som barn?
Når jeg skriver dette, tror du kanskje at denne videoen er et grundig oppgjør. Det er den ikke. Den er mer en kjærlighetserklæring, men med noen punkter mot slutten som stammer fra savn jeg har kjent på. Og de peker på hva jeg ser på som viktigst når et samfunn skal hjelpe barn til å vokse.
Hvis vi skal være et godt samfunn, må vi ha en grunnleggende tillit til hverandre, men vi trenger også muligheten til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. At det fins respekt for ulike meninger - og at vi kan øve oss på å dele dem med hverandre.
