 |
| Bundesarchiv/ Wikipedia |
Det hender at jeg ser diskusjoner mellom personer med ulike livssyn om hvorvidt Hitler (eller andre kjente personer) var kristen eller ateist. De som diskuterer mener at det livssynet eller den religionen han bekjente seg til har skylden (eller noe av den) for de grusomme handlingene han fikk gjennomført.
Dette argumentet er gjerne en siste utvei i en diskusjon om moral og livssyn.
Men det er en blindvei.
For moral er til syvende og sist alltid noe individuelt.
Du kan være et "godt" menneske, altså utføre en overvekt av gode gjerninger, uansett hva slags livssyn du har.
Du kan også gjøre vonde ting mot andre mennesker med en (nesten) hvilken som helst ideologi eller religion i bagasjen.
Det er ikke livssynet ditt som gjør deg til mennesket du er. Det er bare en mer eller mindre sterk ramme rundt.
Noen ideologier kan, det skal sies, gjøre det vanskelig eller omtrent umulig å være et godt menneske i praksis. De bygger hat og usikkerhet.
Nazismen var og er en slik ideologi.
Du som har skiftet livssyn eller tro, har fremdeles beholdt en kjerne av det som er deg.
Du har en fortid med opplevelser og minner og flere år med oppbygging av en personlighet, av behov og instinkter. Du blir ikke plutselig et mer moralsk eller bedre menneske av å slutte å tro på Gud. Du bare slutter å ha Gud og troen som referansepunkter for moralen din.
Du blir heller ikke et verre menneske av å slutte å tro.
Men det er godt mulig at du endrer deg. At du i en utprøvende fase der du leter etter en ny identitet, kan framstå som mer egosentrisk, tøff, avvisende og konfronterende enn det du var. Særlig hvis du, som jeg, har vært en "snill jente". Du leter etter din stemme. Du har funnet den og bruker den.
Og det er en viss sannsynlighet for at du blir mer åpen for at det fins ulike måter å leve på. Mer fordomsfri. Jo flere erfaringer du har gjort deg, jo flere ulike mennesker du blir kjent med, jo mer vidsyn har du.
Så er du fremdeles deg,
og du har mennesker rundt deg
som er avhengige av at du er redelig, real, god.
Vær det,
og elsk andre som du har lært å elske deg selv
- også når du er bånn ærlig og rak i ryggen.
