Nest siste video - eller? Og litt om en film

Det begynner å nærme seg slutten på videoene med de ekskristne budene. Det er rart, men også litt fint. 

Her er altså det åttende budet. Jeg ble veldig forvirret da jeg måtte lete lenge etter en skriftlig kilde til varianten "du skal ikke lyve", men fant det til slutt i Martin Luthers lille katekisme, utgaven fra 1976. Så da vet jeg at jeg har det fra et sted (og sannsynligvis fra søndagsskole?)

Noe helt annet

Filmfestivalen i Haugesund har begynt, og i går så jeg dokumentarfilmen Praying for Armageddon, som hadde norsk premiere. Etterpå var jeg på en panelsamtale med den norske regissøren Tonje Hessen Schei, tidligere prost Trond Bakkevig og lederen av ekstremismekommisjonen, Cathrine Thorleifsson. 

Filmen har vært under arbeid i 8 år og handler i korte trekk om forbindelsen mellom evangelikale kristne i USA og sionismen i Israel/ Palestina (med særlig fokus på såkalt bosetter-kolonialisme). Tittelen spiller på det at en ganske stor gruppe av evangelikale kristne ser på sionismens sak som en merkesak for kristendommen og ikke bare det; som en måte å framskynde endetiden på. De lengter ikke etter fred på jorden, men at Jesus skal komme med sverdet og hogge ned de gudløse. Og de har støtte i en del av maktapparatet i USA. Filmskaperne omtaler flere predikanter og politikere, de drar ut med en motorsykkelgjeng som ser på seg selv som korsfarere, og de møter Frank Schaeffer, som har tatt avstand fra sin tidligere involvering i anti-abortkampen. 

 

I filmen intervjuer de også palestinere som mister hjemmene sine og en israelsk rabbi som prøver å skape fred. Dette traff meg - han tror ikke Jesus ville ønsket at hans støttespillere skulle behandle naboene og medmenneskene sine så dårlig. 

Dette er en skremmende film, effektfullt lagd. Jeg nøt de små pausene vi fikk av håp; det så jeg i enkeltmenneskene som tør å stå opp mot overmakten. En får håpe at vi ikke mister motet.   
På filmsamtalen etterpå fikk vi vite mer om forholdene både i USA, Israel/Palestina og Norge. Har de som ber om et snarlig Armageddon, forbindelser til Norge? Den internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem (IKAJ) ble nevnt. 
Også et tankekors: kristensionistene har verken ensidig støtte fra israelske sionister (som ikke nødvendigvis vil bli kristne) eller fra kristne (som gjerne er palestinere). 

Filmen har vært vanskelig å få inn i de amerikanske kinoene, men forhåpentligvis kommer den i oktober. 

Jeg anbefaler filmen hvis den kommer til et sted nær deg, men vær forberedt på mye mørke. 

Påskrift 23. mai 2024: nå ligger filmen ute på NRK, i en spesialutgave av Thomas Selzers Trygdekontoret.

https://tv.nrk.no/program/KOID28001619

Det sjuende budet

Jeg er ferdig med videoen om det syvende budet: Du skal ikke stjele. 

Fordi så lite har endret seg på dette punktet etter bruddet - jeg er fremdeles streng med meg selv, som om jeg har en engel på skulderen - trekker jeg inn en ytre faktor som har blitt mer framtredende de siste tyve årene.

Det er siste dagen før jeg skal dra på ferietur sørover, men denne gangen skal jeg ikke tilbake til "Silver Bergh Road" med den store hagen, kjellerstua og blåblomstret tapet på barnerommet. Barndomshjemmet er lagt ut for salg og kommer nok til å skifte eiere i løpet av sommeren. Det føles merkelig, men samtidig helt naturlig. 

God sommer!

Det sjette budet, med studietips

Her er den nyeste videoen om de ti ekskristne bud, med et litt ekstra personlig tema. 

Og for den som er interessert...

Tips om ressurser

Etter en oppvekst i kristne miljøer med "klare bibelske svar" rundt forhold og seksualitet, var det etter bruddet på tide å finne ut hva jeg selv mente og ville, og ikke minst høre om andres erfaringer. Jeg var ekstra nysgjerrig på materiale som var lagd av tidligere kristne.
Lesehest som jeg er, gikk jeg blant annet til bøkene. Jeg vil gjerne dele noen ressurser som jeg tror flere kan ha nytte av. Mye av det har blitt tilgjengelig først de siste ti-femten årene.

Noen av kildene har et klart ekskristent ståsted, andre er kristne men med et mer åpent og liberalt syn på seksualitet enn de konservative/ skrifttro.

Engelske bøker (USA) 

Sex and God av Darrell Ray er en grundig gjennomgang av seksualitetens rolle i religionen, med størst

IPC Press, 2012

vekt på de monoteistiske religionene (da særlig kristendom). Boka fokuserer mye på psykologien, men er også innom biologi og kultur, rundt om i verden og i USA. Vi får flere historier om klienter med ulike seksuelle utfordringer.
Forfatteren er opptatt av å avkrefte det han kaller religiøse myter, og noe av dette kan virke litt radikalt.
Ray grunnla i 2009 organisasjonen Recovering from Religion, som har mange aktiviteter og ressurser for eksreligiøse (se nedenfor).

Fortress Press, 2020

Beyond Shame av Matthias Roberts er en selvhjelpsbok for den som har levd med strenge leveregler som fører til seksuell skam. Forfatteren forteller om flere grøfter en kan havne i hvis en ikke anerkjenner skammen, og han gir tips til hvordan en kan få et helhetlig, ansvarlig og godt forhold til seg selv og andre.
Roberts er skeiv og fremdeles kristen, så han gir et alternativt syn på kristen seksualitet. Han er psykoterapeut.

 

 

 

Norske bøker

Begjær, sårbarhet og tro av Jan-Olav Henriksen er et norsk forsøk på å åpne opp for

Bibelselskapet, 2020

en rausere kristendom på det relasjonelle og seksuelle området; litt som i boka over. Han presenterer ikke-konservative syn på tema som skilsmisse/ gjengifte, kjønnsroller, homofili og transseksualitet, men vektlegger fremdeles det relasjonelle og følelsesmessige aspektet ved sex. Han viser fram ulike bibelsyn og -lesninger og hvordan de påvirker seksualetikken. Forfatteren har vært professor på Menighetsfakultetet i flere år. 

Universitetsforlaget, 2009

Religionsforskeren Dag Øistein Ensjø har skrevet boka Sex og religion: fra jomfruball til hellig homosex, hvor han tar for seg ulike religioners syn på diverse seksuelle aktiviteter og forhold, særlig de store verdensreligionene.

Sexolog Thore Langfeldt har skrevet boka Erotikk og fundamentalisme, som jeg ikke selv har lest, men Hjelpekilden har en artikkel bygd på boka, her.

Nettkurs (USA)

Jeg tok for noen år siden et amerikansk nettkurs som Recovering from Religion har lagd: Recovering Your Sexuality. Det var både teoretisk og praktisk, faktabasert og personlig. Blant annet fikk vi i oppgave å skrive vår egen seksuelle historie (også med hensyn til kroppsbilde og kjønnsidentitet). Da jeg tok kurset, var det nett-chattemøter hvor alle kursdeltakerne kunne dele erfaringer (ikke tilpasset europeisk tid, dessverre). De la vekt på at alle skulle føle seg trygge.
Nyttig kurs vis en føler seg komfortabel med å skrive og lese på engelsk; en kan føle seg passe anonym.
Jeg vet ikke om lignende norske ressurser; tips meg gjerne.

Videoer og podcaster

Det fins etter hvert ganske mange YouTube-kanaler som behandler seksuelle spørsmål og religion, særlig fra USA. Ex-Fundie Diaries har lagd en sang om konservative kjønnsroller og "purity culture". Hun vokste opp i et strengt kristent samfunn i USA med få impulser utenfra.

Genetically Modified Sceptic og The Antibot er gift med hverandre og har hver sine videokanaler hvor de av og til opptrer sammen. De er ateister, men har bakgrunn fra konservativ kristendom (hun var blant annet misjonærbarn). De tar opp ulike tema, også seksualitet og relasjoner. Blant annet kommenterer de videoer fra konservativt kristne par med samlivsråd, som Paul og Morgan om ekteskap.

PedSexPod er en podcast hvor norske pedagoger og sexologer (blant andre Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund) diskuterer aktuelle spørsmål, blant annet seksualundervisning. I november hadde de en episode om religion og sex.  

EtterTro er Hjelpekilden Vest sin nye podkast; de har også en episode om seksualitet fra januar i år. De som leder podkasten har bakgrunn fra BCC (Smiths venner) og Jehovas vitner. De har også en Instagram-konto.

Generelt tips på nett

Da jeg begynte å lete etter svar på mine mange spørsmål for mer enn 20 år siden, var internett annerledes enn i dag. I dag fins det flere tilgjengelige ressurser å få hjelp fra, men også mer potensielt skadelig innhold.

Er du av en eller annen grunn ny på nett og/ eller ny i seksualitetens verden, husk å ta deg god tid og tenke igjennom hva du vil finne før du leter. Bruk gode søkeord, og pass på deg selv! 

Etiske betraktninger, del 1

Jeg trodde jeg hadde tenkt nøye igjennom manuset til videoen om det femte budet. 

Så viser det seg at det hadde sneket seg inn en liten uklarhet, noe jeg ikke kan stå for. 
Jeg har derfor lagt ut en oppdatert versjon hvor denne ene lille setningen er borte. 

Setningen før den jeg fjernet var: 

Hvert menneske, stort eller lite, sykt eller friskt, ungt eller gammelt, var verdt å ta vare på og beskytte. 

Og så sa jeg: 

unntatt hvis de gjorde noe som truet andres liv og helse. 

Det kan tolkes som et argument for muligheten alle bør ha til å forsvare seg i en farlig situasjon. 
Men slik det ble sagt, virker det som om jeg ikke synes (eller syntes) at mennesker som var til fare for andre, hadde rett til å leve. At de ikke hadde menneskeverd. 

En kan jo se på det slik at den ene må dø for at flere skal ha det bra. Og kanskje det løser noen problemer for flertallet. Men det er en farlig vei å ta inn på, slik jeg ser det. Hvor går grensen for hvem som fortjener å dø og ikke?  

Jeg har vært imot dødsstraff så lenge jeg kan huske. Eller hadde jeg ikke egentlig noen klar etikk rundt det? 

Det merkelige er:
Jeg har nettopp lest om Tyskland før og under andre verdenskrig; nazistenes vei til makten og deres grusomheter. I tillegg om Stalins utrenskninger i russiske områder og fjerning av mulige motstandere. En ser ingen tegn til at disse lederne og deres medarbeidere viste noen som helst respekt for andres menneskeverd. De ødela, torturerte, umenneskeliggjorde, drepte. Hvis noen burde stått til ansvar og bli dømt i krigsrett, kanskje til og med drept, var det dem. 
Men jeg vil ikke dit. 

Jeg ønsker et best mulig liv for flest mulig mennesker, og jeg vil at de som ødelegger (for) andre må stoppes. At de må bli stilt til ansvar og få en straff. Stenges inne så lenge de helt tydelig er til fare for andre. 

Men de har fremdeles rett til å leve. Kanskje de til og med burde vært dømt til å leve i fangenskap og til å bli konfrontert med det de har gjort til de faktisk skjønner det og bryter sammen?

I beste fall ser de sannheten om sine egne onde handlinger, ber ofrene sine og samfunnet om tilgivelse og gjør det de kan for å gjøre opp for seg, bli bedre mennesker.
De fleste kommer nok aldri dit; rent psykologisk må de beskytte seg fra eventuell dårlig samvittighet og fortsetter å si til seg selv at de gjorde rett; at de hadde retten på sin side. 

Kanskje blir de heller aldri tatt og tvunget til å stå på tiltalebenken. Det gjør meg sint. Jeg planlegger et innlegg senere om akkurat det, og om visse forventninger om betingelsesløs tilgivelse. 

Her ser dere en oppdatert versjon av videoen. Kom gjerne med innspill til dette temaet, jeg blir glad for kommentarer! 

Ny video ute: det fjerde budet

Nå er fjerde videoen i "De ti ekskristne bud"-serien ute. Den handler om forholdet til foreldre og andre autoriteter. Allerede i forrige video kunne dere se de tegnede versjonene av mamma og pappa, men her er de mer i fokus. 

Videoen var vanskelig å lage, fordi jeg har et så nært forhold til foreldrene mine og fremdeles er redd for å såre - mer enn jeg gjør i utgangspunktet ved å ha truffet det valget jeg har truffet: å gi opp troen. (Uten at jeg dermed skal føle noen skyld eller skam for det, jeg bare føler med dem.) 

Men ligger det også et snev av autoritetstro i denne redselen? En tanke om at det er galt å si imot de som oppdro meg som barn? 

Når jeg skriver dette, tror du kanskje at denne videoen er et grundig oppgjør. Det er den ikke. Den er mer en kjærlighetserklæring, men med noen punkter mot slutten som stammer fra savn jeg har kjent på. Og de peker på hva jeg ser på som viktigst når et samfunn skal hjelpe barn til å vokse. 

Hvis vi skal være et godt samfunn, må vi ha en grunnleggende tillit til hverandre, men vi trenger også muligheten til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. At det fins respekt for ulike meninger - og at vi kan øve oss på å dele dem med hverandre. 

Helligdagen

 Ny video om helligdagen er publisert. Fordi det ikke var så mye å si om den, la jeg inn litt ekstra om ordet "hellig". 

Nå begynner jeg å nærme meg budene som er vanskeligere å fortelle om. Mer personlige, om familie (foreldre), forholdet mitt til andre mennesker og det som lever. Allerede i videoen over har jeg tegnet kjernefamilien...

Tips gjerne noen du tror kan finne videoserien interessant!
Allerede har organisasjonen Hjelpekilden brukt introvideoen på et kurs.

Den andre samvittigheten

Da jeg hadde publisert de første to videoene, kom et uttrykk jeg hadde brukt, i bruk: magefølelsen. Magefølelsen (eller samvittigheten) sa meg at det var en side av dette uttrykket jeg ikke hadde tatt med, og som jeg måtte inkludere i en ny video - før jeg i det hele tatt fortsatte på neste bud. 

Her er resultatet! Bring det gjerne videre 😉

Da var jeg i gang! De ti ekskristne bud

Jeg har lagt ut de første to videoene i "animasjonsserien" De ti ekskristne bud. Du kan se introvideoen nedenfor; vil du følge med videre kan du sjekke ut spillelista på YouTube. Jeg skriver også om prosessen med videoene på Facebook-sida til bloggen. 

Kommentér gjerne under innlegget her, om du vil!

Vill idé: tegnet fortelling

 Jeg elsker selv animasjonsfilmer. Og jeg liker å tegne.

Hvorfor ikke lage en miniserie selv?

Jeg har nettopp redigert ferdig den første, en intro til animasjonsserien "De ti (ekskristne) bud".  Med egne tegninger som er fotografert og limt inn i Canva, med lydspor til. En vignettmelodi lagd på en metallofon på jobben, med en melodi som kanskje er gjenkjennelig for bedehusvante. Nå skal den bare legges ut på YouTube med undertekster til.

Det blir spennende å se om jeg virkelig får gjennomført et helt prosjekt med en gjennomgang av alle budene. Jeg syns det er gøy med den kreative prosessen, men redigeringen består av masse pirk. Og så regner jeg med å måtte jobbe en del med hva jeg faktisk skal si. Jeg har også opplevd på denne bloggen at det har blitt flere runder med ordene jeg skriver.

Jeg har uansett tenkt å legge ut introvideoen sammen med videoen om første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Men kanskje jeg blir utålmodig, eller får lyst på innspill før jeg fortsetter? Det skal iallfall komme noe i løpet av måneden. Følg med, følg med! 

Tips i lyd og bilde

Her på bloggen har jeg lagd ei liste over bøker en kan lese om tvil, tro og ekskristne erfaringer.
Ikke så rart at jeg har konsentrert meg om tekstformatet til nå, siden jeg alltid har lest mye og syns at bøker ofte gir en god innsikt i slike tema.

Men det som er vel så virkningsfullt, mer umiddelbart og stadig oftere brukt av folk flest på nettet, er deling av tanker og erfaringer i lyd - gjerne i podcaster - og i videoformat.

Jeg har nå begynt på ei side hvor jeg vil liste opp tips til gode podcaster, videokanaler og TV-serier. Hjelp meg gjerne!

Jeg kjenner til noen podcaster allerede, særlig amerikanske. I USA er det stor aktivitet i sekulære, ekskristne organisasjoner og fellesskap. Flere radioprogram er dedikert til behandling av relevante spørsmål for eksreligiøse. Her i Norge begynner vi såvidt å snuse på disse temaene. Vi er så få og de kristne fellesskapene så gjennomsiktige at det nok føles skummelt for mange å dele sine historier.

Her vil jeg dele en splitter ny video som sammenfatter på en kunstnerisk, enkel og rørende måte resultatene fra en britisk undersøkelse. Mer enn 800 eksreligiøse personer - stort sett ekskristne - fra ulike deler av verden svarte på spørsmål om sine erfaringer før og etter bruddet med troen. Herfra kan du også finne lenke til selve undersøkelsen.

Er julemusikk julemusikk?

Jeg har nettopp kommet hjem fra en veldig allsidig adventskonsert i kirka i nabokommunen. Her var det "Tolv dagar i jola" sunget av et barnekor, Skomakergata-potpurri spilt av et korps, negro spirituals - og en moromedley sunget av ungdommer med nisseluer og reinsdyrhorn. Selv var jeg med i et blandakor satt sammen for anledningen som sang klassiske julesalmer oversatt fra engelsk.
Og det var deilig! Variert, lavterskel men likevel ganske så bra.

Det er kanskje julemusikk på sitt beste.

Det er selvfølgelig noe eget med det høytidelige, flotte, vakre, melodiøse - de lange linjene og poetiske tekstene. Det er én type julemusikk, og ofte den som hører til den kristne julen. Med harper, strykere, pauker og trompeter kan jeg virkelig få den gode følelsen i kroppen.

Men det betyr ikke at det bare er dette som skal være jul. At ikke andre uttrykksformer er helt ok.
Jeg tror de fleste, uansett livssyn, syns at folk bør få bestemme selv hvilket musikalsk innhold jula deres skal få.

Kanskje det var derfor jeg ble så forfjamset da Rein Alexander - en klassisk sanger som holder mange julekonserter - gikk ut og kalte en folkelig, tøysete sang for "dritt". (Mer om "Juletragedien" på NRK).      .
Og ja, den passer ikke inn i den høytidelige julen. Kræsjer fullstendig. Er kanskje en protest mot den? En protest mot den "perfekte" tida hvor alt skal være på stell, og alt julestresset? Pakkene er ikke kjøpt inn. En glemmer ting. En drikker for mye (dessverre noe som ødelegger jula for en del). En er et menneske som ikke når helt opp til forventningene om den hvite, rolige og stelte jula.
Jula er vond for altfor mange, og kontrasten til forventningene blir skyhøye. Kanskje en også da trenger å avreagere med svart humor?
(I en linje i refrenget synger de faktisk også "Alle går i kirken selv om ingen tror." Litt typisk?)

Jeg tenker også på Ylvis' parodiske julesang "Og da vet vi at det er jul". I kommentarfeltet skriver folk som ikke kan norsk at dette virker veldig fint og stemningsfullt... det syns de til liket finnes i skogen og flere andre makabre ting skjer. Her ser en kontrasten mellom det tradisjonelt høytidelige og fine (musikken, de glade barna og snøen) og det ekle, slemme. 

Stemningsfullt stillbilde fra starten av "Og da vet vi at det er jul"/ Ylvis.

 
En må kanskje ha en spesiell humor for å syns at dette er morsomt. Men klarer en å ta seg selv - og juletradisjonene - litt mindre høytidelig bare - er det fare for at smilet kommer fram.

Og så kan en, hvis en føler for det, sette "Deilig er jorden" på fullt etterpå.

Deconversion (YouTube-serie)

Vil du høre en gripende fortelling om veien fra tro til ikke-tro i tekst og bilder?

Prøv denne. Mannen bak YouTube-kanalen "Prpl Fox" sluttet å være kristen som 21-åring, og forteller her om veien han valgte - etter en intens indre kamp - på en veldig fin, informativ og sterkt personlig måte.


Programmet er i 6 deler (klikk på videotittelen for å åpne i YouTube og se resten).

Å slippe taket i Gud: en ekskristen kvinnes fortelling

Når jeg kikker rundt på nettet for å finne noen som er omtrent hvor jeg er og var omtrent hvor jeg var, merker jeg at jeg savner noe.
De ekskristne kvinnene. Jentene.

De fins. Det vet jeg. Men få står fram og snakker om det å være ekskristen.
Kanskje vi er færre enn de ekskristne mennene?
Kanskje vi også er mer private og ikke vil stikke oss fram?
Eller kanskje vi er reddere for konfrontasjoner og ubehageligheter?

Uansett. Jeg har funnet Julia Sweeney. Amerikansk skuespiller, komiker og forfatter.

Hun framførte en monolog som heter Letting Go of God (skrevet i 2004), som jeg nå har hørt opptak av. Under er et utdrag.



Tro meg, det er underholdende. Men etter hvert mer og mer trist. Og spennende. Jeg satt stadig vekk og holdt pusten under lyttinga.


Jeg kjente meg igjen i fortellinga om veien bort fra kristen tro, særlig i dette at gjennomlesing av Bibelen ga henne et helt annet bilde av Gud enn det hun hadde hørt på søndagsskolen.
Sweeney gjorde bare så mange flere forsøk enn meg på å finne Gud igjen - fra katolisismen, som hun vokste opp i, via østlige religioner, via troen på Gud som natur, Gud som kjærlighet, New Age - og til ateisme. Eller, som hun selv sier det, naturalisme. (For hvorfor må en som ikke tror på Gud defineres i forhold til det han/hun ikke tror på? Godt spørsmål, egentlig.)

Og reisen bort fra gudstroen begynte med et par mormonergutter som kom på døra og stilte henne spørsmålet da hun var rundt 40:
Do you believe in God? 

Ta deg gjerne tid til å høre på dette fyrverkeriet av en ekskristen dame.

Fra tro til ikke-tro

Det var høsten 2012.
Jeg hadde levd som eks-kristen i 10 år. Uten den kristne troen på Gud Fader og hans sønn Jesus, som jeg i barneårene hadde lært var min Frelser og som jeg hadde bedt til og fortalt andre om i samtaler og sanger. Jeg levde nå uten en himmel over livet, så å si. Jeg kunne ikke lenger synge "Slik som eg var" av Sigvard Engeset og mene det jeg sang. Jeg var faktisk glad for at jeg ikke trodde på det som stod i sangen lenger.

Men det var ikke allment kjent at noe så dramatisk hadde skjedd i livet mitt. Det var ikke sånt jeg snakket om til ukjente, og iallfall ikke gamle kjente. Det hadde gått helt greit i flere år, men var det ikke bedre å stå fram og fortelle hvordan ting egentlig var? Og hvordan de hadde vært? Ville ikke det være litt godt?

Første steg var å reise tilbake til Oslo, byen jeg bodde i da bruddet skjedde - for å mimre om de siste, tre intense årene. Dermed ble bildene og bakgrunnslydene til videoen over til.
Andre steg var å få mine gamle dagbøker tilsendt hjemmefra - fra årene før bruddet. For jeg hadde glemt hvordan prosessen startet. Når begynte egentlig tvilen å gjøre seg gjeldende? Hva var det jeg tenkte? Jeg leste og leste, levde om igjen alle årene, skrev notater, dannet meg et bilde.

Så kom januar 2013, og jeg holdt et foredrag i Ål kyrkjestugu ("Frå tru til ikkje-tru"). En helt spesiell opplevelse.

Det jeg fortalte der vil være grunnlaget for denne bloggen. Så kommer det mer etter hvert.