Uten Gud er hva tillatt? Del 1

Verbum, 2023

Jeg har lest Uten Gud er alt tillatt av Espen Ottosen, med undertittelen "Det viktige og vanskelige ved å begrunne etikk". Boka ble utgitt i fjor.

Ottosen har inntil nylig arbeidet som informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han har lang erfaring med diskusjoner rundt religion og etikk. Det jeg ikke visste, er at han i tillegg til teologi har en utdanning i filosofi, noe som burde være et godt utgangspunkt for tematikken i denne boka.

Jeg har lest boka to ganger og skrevet notater underveis - både med interessante punkter fra selve boka og mine egne spørsmål og kommentarer. Noen av disse vil jeg gjengi her på bloggen. Jeg har ikke lest meg opp på filosofi, så mye er nytt for meg, og en del ble for abstrakt for meg. Men generelt er forfatteren flink til å konkretisere.

Espen Ottosen mener i korte trekk 

• at det fins en universell objektiv moral, og at det er uheldig for samfunnet om vi fornekter denne
• at det er vanskelig å begrunne eksistensen av objektiv moral med et sekulært ståsted, og at klassisk teisme (troen på en skapende, fullkomment god Gud) er den beste forklaringen på hvorfor det fins en objektiv moral.

Jeg hadde flere spørsmål før jeg begynte å lese boka. Mye handlet om definisjoner. Og det viktigste, som jeg egentlig syns jeg ikke fikk noe fullgodt svar på, var: hva betyr det å tro på objektiv moral/ etikk? Og hva betyr det i motsatt fall å fornekte eksistensen av dette? Da tenker jeg ikke på konsekvensene, men på faktiske definisjoner.

Forfatteren definerer objektiv moral som "universelle etiske sannheter" (s. 10). Men han skriver også at det ikke er snakk om absolutte regler og krav. 
I forordet på side 9 skriver han: "Min intensjon er å få frem at et ja til en objektiv moral er et nei til ideen om at all moral er subjektiv eller relativistisk." Her stopper jeg opp og undrer: men hva med alle ståstedene imellom?

Mange vil si at enkelte handlinger er klart umorale, men at det fins mange valgsituasjoner som ikke handler om rett eller galt, bare valg som kan gi mer eller mindre heldige utfall for de involverte. Er "moralsk" og "umoralsk" et kunstig begrepspar, en svakere utgave av det mer metafysiske "godt" og "ondt" (som gjerne blir knyttet til Gud og Djevelen)?  

Betyr påstanden "objektiv moral finnes" at vi vet nok om menneskelig helse og utvikling til å sette opp noen felles regler for et samfunn, slik de har forsøkt å gjøre det i FNs menneskerettigheter? Jeg tenker på dette som en form for objektiv moral, men mistenker at dette ikke er nok her.

Eller, med en veldig streng definisjon: betyr "objektiv moral" at det fins en moralsk fasit i absolutt alle små og store valgsituasjoner et menneske eller en gruppe kan komme opp i? Og at alle mennesker på ett eller annet vis vet hva som er rett å gjøre, men kan velge å la være? Det ser ikke ut til at Ottosen mener dette. 

Det at jeg ikke syns jeg får noe klart svar på hvordan vi mennesker er enten "moralske realister" eller "skeptikere", gjør det vanskelig å forholde seg til argumentene. Men det betyr ikke at det ikke er mange interessante fakta og vurderinger i teksten. 

Det var noen innledende tanker. Så til boka!

---

I bokas fire deler beskriver Ottosen

1. De "moralske skeptikerne" som ikke tror på en objektiv moral, og hva dette i verste fall kan føre til
2. Sekulære "moralske realister"; ateistene som tror på objektiv moral og (enkelt inndelt) prøver å knytte den til fornuft eller fakta, og hvorfor dette er logisk vanskelig
3. Hvorfor Gud kan være den beste forklaringen på - eller grunnlaget for - objektiv moral
4. De moralske argumentene som blir brukt mot kristendommen, kirken og Bibelens Gud. Ottosen anerkjenner dels disse, men prøver å forklare og tilbakevise.   

I neste innlegg skriver jeg om den første delen av boka.