Jeg har sett "Innsiden ut: 2", en animasjonsfilm fra Disney og Pixar. Enda et eksempel på at animasjonsfilmer kan si noe viktig (lenke til tidligere blogginnlegg) til både barn og oss voksne (med et barn et sted der inne).
Denne oppfølgeren til "Innsiden ut" (bør også ses!) var en veldig fin filmopplevelse om følelser, gryende pubertet og alt oppryddingsarbeidet som skjer i hjernen. Frykten for å skille seg ut som gjerne forsterkes i tenårene og kan overstyre umiddelbare følelser som glede og egenskaper som ærlighet og lojalitet.
Men det jeg først og fremst tror jeg vil huske fra denne filmen, er forklaringen på hvordan selvet dannes. Det ga sånn gjenklang.
Minner av ulike slag, negative eller positive, samles sammen og bygger opp selvet slik at det kan bli slik Rileys (hovedpersonens) første egenoppfattelse var:
"Jeg er et godt menneske!"
Eller slik det utviklet seg når angsten satte inn:
"Jeg er ikke god nok!"
Så ble ikke løsningen på denne konflikten at det første budskapet erstattet det siste.
Selvet er når alt kommer til alt mer komplekst enn det - og det er helt ok!
