Julaften med høytlesning fra «Papa Panovs juledag», jeg leser selv, det var min idé, og jeg kommer ganske langt, helt til slutten hvor Panov hører stemmen si «Så du meg ikke, Papa Panov?»
Så får jeg klump i halsen, rørt til tårer; ikke fordi det er snakk om Jesus som besøker en gammel skomaker (tror jeg da), men fordi det gjøres så konkret, så kroppslig, gjennom muligheten for barmhjertighetsgjerninger jeg er overbevist om at verden trenger flere av, men uten at det trenger å åndeliggjøres eller knyttes til en religion.
Den klassiske julefortellingen kan du lese (også) på Nettbiblioteket: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022807043
