Jesus, avbrutt

Jeg fikk interessante spørsmål i kommentar til det forrige innlegget mitt, og kjente at det var vanskelig å svare. Tror jeg at Bibelens bøker og spesifikt fortellingene om Jesus bare er oppdiktede? Og hva bygger jeg i så fall denne troen eller overbevisningen på?

Jeg har nå lest ei bok av amerikanske Bart Ehrman, som er professor og bibelforsker med det Nye Testamentet (NT) som sitt spesialfelt. Boka fikk jeg tips om fra en amerikansk kamerat, og den heter Jesus, interrupted. Her forteller han om utviklingen av den tidlige kristendommen, kanoniseringen av NT og om en kan finne ut hva Jesus fra Nasaret egentlig gjorde, opplevde og sa. Jeg vil prøve å sammenfatte noen av poengene hans. Men først litt om mitt forhold til bibelkritikk.

Før jeg tok kristendom grunnfag på Norsk Lærerakademi (halvtårsenhet, våren 1997) ante jeg veldig lite om detaljene i den historisk-kritiske bibelforskningen. Jeg hadde nok hørt uttrykket nevnt, men da på linje med andre ting vi konservative, seriøse kristne ikke skulle rote oss bort i. Jeg hadde som barn lært at Bibelen var Guds Ord, fra "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden" (1. Mosebok) til "Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!" (Joh.Åpenbaring). Alt som stod mellom de to permene var inspirert av Gud, og om ikke bøkene var skrevne med påholden penn, så hadde iallfall Gud diktert det som stod der. Han hadde bestemt hvilke bøker som skulle være med i Bibelen. Og den historisk-kritiske metoden stred på en eller annen måte mot dette.

Hva husker jeg så fra kristendom grunnfag?
Veldig lite.
Jeg kan ha lært om kronologien i bøkene, som ble skrevet i en annen rekkefølge enn de står i, at forfatteren ikke alltid var den en trodde, at det fantes bøker som av ulike grunner ikke ble med i Bibelen, at det ble satt opp en trosbekjennelse i den romerske kirken noen hundre år etter Kristi fødsel bygd på det en trodde at kristendommen gikk ut på. 
Jeg mener å huske at jeg ble litt forvirret og til og med frustrert, men at jeg som så ofte før puttet disse urolige tankene ned i en boks og lukket den.

HarperOne, 2009

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang fikk en så grundig gjennomgang som det jeg nå har fått i Bart Ehrmans bok.
Han er pedagogisk og sammenfatter funnene fra arbeidet med NT i noen punkter:

• det fins innholdsmessige motsetninger eller uoverenstemmelser mellom flere av bøkene i NT. Noen av disse kan en forklare eller få til å stemme ved nitid og fantasifull jobbing, andre er rett og slett umulige å få til. (Han kom med flere eksempler, for eksempel det at Jesus dør på ulike dager i Markus og Johannes-evangeliene.)
• disse motsetningene gjaldt ikke bare små detaljer, de gjaldt også større ting og hvilket budskap forfatteren ville få fram; hvilket syn forfatteren hadde i viktige spørsmål, som:
  Døde Jesus i tvil og fortvilelse (Mark.), eller rolig og trygg (Joh.)?
  Var Jesu død et soningsoffer for synd (Markus/Pauli brev) eller ikke (Luk.)?
  Utførte Jesus tegn for å vise hvem han var (Joh.) eller nektet han å gi tegn (Matt.)?
  Må Jesu etterfølgere følge Loven for å komme inn i Riket (Matteus) eller slett ikke (Pauli brev)?
• de fleste av bøkene i Nye Testamentet er ikke skrevet av personen man har tilegnet dem, og de fleste er sannsynligvis skrevet etter at apostlene var døde. (Dette har bibelforskerne funnet ut ved bl.a. å sammenligne skrivestil og innhold i ulike skrifter.) Noen har falsk forfatter (flere av de påståtte Pauli brev), andre har en forfatter med et vanlig fornavn, og en har regnet dem for å være apostlene (Jakob, Johannes).
• evangeliene gir ikke en nøytral historisk framstilling av hvem Jesus var; de inneholder fortellinger som har vært overført muntlig i lengre tid før de ble skrevet ned. Dette gjør det vanskelig å vite hva Jesus egentlig sa, gjorde og opplevde. Flere av de sentrale tesene rundt Jesus representerer en senere forståelse av ham, ikke en historisk gjengivelse. (Derav tittelen på boka? Jesus, avbrutt.) - Et eksempel her: samtalen mellom Jesus og Nikodemus i Johannes-evangeliet bygger blant annet på en språkforvirring som er spesifikt gresk; de to skal ha snakket arameisk; dermed er sannsynligvis fortellingen oppdiktet.
• det fantes mange andre evangelier, brev, "gjerninger" og åpenbaringer som var i omløp hos de første kristne. Mange av disse gjorde krav på å være skrevet av en apostel, og kan like godt være det som bøkene som til slutt ble en del av NT. Spørsmålet er da hvem som bestemte hvilke bøker som skulle være med, og hva som var kriteriene for disse beslutningene. Burde noen bøker vært med, men ble tatt ut? 
• det fins mange ulike "grunntekster" eller versjoner av de ulike skriftene. Versjoner som er "rettet på", har tillegg, har skrivefeil. Hvordan kan en vite at en har fått oversettelsen av rett versjon?
• i den tidlige kristne kirken ble det lagd en samling av offisielle bøker (kanon), men ikke bare det - også de sentrale kristne doktrinene kom til etter at kristendommen ble en ikke-jødisk religion om Jesus, ikke jøden Jesu religion: den lidende Messias, Kristi guddommelighet, Treenigheten og Himlen/helvete. 

Ehrman skriver at dette er fakta som blir undervist i på teologiske seminarer over hele verden, og som bibelforskere er enige om. Detaljer kan de være uenige i. Og jeg merker at jeg kan stusse over noe han skriver og ikke sluker alt rått. (Det ville han sannsynligvis applaudere.) Men jeg kjenner at jeg har fått en ny forståelse av hvor menneskelig og sammensatt Bibelen er.

Så stiller forfatteren to viktige spørsmål:
1. Hvis alle med teologisk utdanning lærer dette, hvorfor er det ukjent for folk flest og for menighetene? De kristne i kirker og forsamlinger lærer stort sett "hva Bibelen sier", ikke hvor ideene i den kommer fra. Kan det være fordi prestene og pastorene er redde for at de kristne skal miste troen? Eller fordi det blir for mye å sette seg inn i?

2. Kan en beholde troen når en kjenner til den historisk-kritiske metoden og hvordan Bibelen ble til? 
Ehrman mener "ja". Han fortsatte selv å tro på Gud og Jesus flere år etter at han lærte bibelkritikk; troen bare forandret innhold. Det var spørsmålet om det ondes problem som ble spikeren i kista for troen, senere. Han mener at det fins muligheter for å tilpasse troen sin og verdisettet sitt til et nytt bibelsyn.
For eksempel kan en se på versene i Paulus-brevene om kvinner som skal være stille og underordnet  og vite at disse kommer fra senere avskriver-innskudd og falske forfattere. Så er det en større sjanse for at den historiske Paulus tvert imot lot kvinner være lærere og apostler, og en kan velge hvem en vil "tro" på.

Jeg har alltid tenkt at dette høres rart ut. Hvordan kan en tro på den kristne guden når en ikke vet hvilken framstilling av Gud en skal tro på? Hvordan kan en se på Jesus som frelser eller forbilde når en ikke kan vite hvem han virkelig var og hva han egentlig sa? Kan en ikke bare dikte opp en ny tro eller bli inspirert av helt andre lærere?

Men det går altså an å beholde en kristen tro, og jeg skal ikke hevde noe annet. I mitt tilfelle var det derimot bare én vei ut når troen på Bibelen slo sprekker: jeg forlot troen på Gud.
Dette er visstnok en vanlig overgang fra et fundamentalistisk bibelsyn.

Agnostikeren Bart Ehrman tror fremdeles at Jesus var en historisk skikkelse, og undrer seg over andre teorier - blant annet hevdet i Skandinavia! - om det motsatte. Det skal han visstnok si mer om i en annen bok jeg har lånt: Did Jesus exist?