Å pakke ryggsekken

Denne artikkelen fant jeg på den amerikanske siden Leaving your Religion (som ser ut til å være lagt ned per 2023), og jeg skjønte med en gang at den måtte oversettes til norsk. Den er en hjelp til selvhjelp for den som har forlatt en religiøs tro, og selv om jeg har gått denne turen lenge trenger jeg fremdeles å bli minnet på det som her er satt opp i fire punkter. 

Forfatterens tale «Leaving Your Religion» er ute på YouTube.



Foto: Petras Gagilas (Flickr)

Pionerene som bosatte seg vestover i De Forente Stater hadde ofte med seg digre vogner hjemmefra, fullastet med alt du kan tenke deg. Selv om mye av det de dro med seg ikke ville gjøre noen nytte i de nye omgivelsene de flyttet til, var det vanskelig å forlate det kjente og kjære. Ruten de gikk var forsøplet av avfallet disse reisende la fra seg langs veien. Dette er det som ofte skjer når vi forlater en religion. I starten pakker vi med oss mye mer enn det vi trenger.

Da jeg forlot kristendommen, var vognen min full og overfylt. Jeg trodde først at det å være ikke-religiøs ganske enkelt handlet om å forlate kirken. Jeg antok at jeg ville beholde storparten av overbevisningene mine og måten jeg levde på. Men etter hvert som reisen gikk sin gang, smuldret listen med grunnleggende overbevisninger og væremåter opp. Jeg skjønte til slutt at mye av det jeg bar med meg faktisk gjorde veien framover tyngre. Litt etter litt lot jeg det unødvendige ligge langs veien. Jeg forlot vognen og skjøv det jeg fremdeles ville ha med ned i en ryggsekk. 

Når jeg møter mennesker som holder på å forlate en religion, prøver jeg å huske den opplevelsen. Det er ingen hjelp i å si til dem at de kan la den og den tingen ligge. Faktisk går en imot den ikke-religiøse livsstilen hvis en prøver å fortelle andre hva de skal forlate eller ta med seg videre. En av de viktigste endringene du kan oppleve som eks-religiøs er at du må ta personlig ansvar for hele livet ditt. Hvis du vil la andre diktere det du gjør, kan du like gjerne fortsette å være religiøs. Når det er sagt; hvis du ønsker råd fra en som pakket for mye, har jeg fire forslag. 

1. Pakk et telt.
Tilværelsen du nøt trygt mellom fire steinvegger er sannsynligvis over. Det å slå seg ned på ett sted med én gruppe mennesker med ett verdisett er ikke lenger målet ditt. Selv om du kanskje slår leir på fine leirplasser med interessante personer over lengre perioder, er du i gang med en reise. Finn ut hvor du ønsker å dra og start i den retningen.
Jeg brukte ganske lang tid på å finne et sted å slå meg ned på. Etter hvert forstod jeg at en av de flotte tingene med et ikke-religiøst liv er friheten til å dra hvor som helst, bruke tid sammen med hvem som helst og tenke på hva som helst. Jeg har gradvis blitt fortrolig med forandring som noe velkomment heller et nødvendig onde. 

2. Husk kompass.
Alle har et, selv om du kanskje ikke har lært å bruke ditt. Stol på stemmen inni deg, magefølelsen, intuisjonen eller hva du enn kaller det. Kast bort kartet du fikk fra religionen så snart du kan; de ferdigstemplede og trangsynte instruksjonene vil ikke hjelpe deg dit du vil. Sjekk kompasset ofte mens du reiser og hold retningen du innerst inne ønsker. Hvis stien din ikke er opptråkket og merket med en rød T, ikke få panikk. Mange går heller langs de letteste rutene enn de mest interessante.
Det var ikke lett å stole på meg selv. Kristendommen hadde lært meg at jeg ikke var til å stole på, at tankene mine var skitnet til av arvesynd. "Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden." (Ordspr. 14,12) Litt etter litt fikk jeg troen på at jeg kunne klare å velge min egen livsvei. Hvorfor skulle jeg velge noe som ikke føltes riktig?

3. Husk nistemat.
Du må bære vann med deg. Hvis religionen hadde stilt tørsten din, ville du ikke ha lett andre steder etter kunnskap, mening og mål. I starten av reisen gjennom villmarken vil du sannsynligvis bli tørst. Du trenger nye kilder til forfriskninger. Ikke finn tilbake til tørre brønner. Vær litt skeptisk til andre som tilbyr deg mat og drikke.
Religionen gav meg øyeblikk med intens glede og tilfredshet. Faktisk forlot jeg religionen nettopp fordi jeg ønsket slike opplevelser: da religionens brønn gikk tom, måtte jeg lete etter vann andre steder. Det jeg syns er mest forfriskende er samvær med mennesker som både tenker omsorgsfullt og viser omsorg med ettertanke.

4. Finn en solid gåstav. 
I begynnelsen kan stien bort fra religionen være ujevn, full av revner og skarpe steiner. Du strever med å holde deg på bena. Du snubler, faller flere ganger og slår deg. Det kan hjelpe hvis du finner noe å holde fast i mens du går. Noen ganger kan du finne gåstaven din i en nær venn, en bok eller et par livsprinsipper. Søk balanse.
Min gåstav har jeg funnet i et par nære venner - en religiøs og en ikke - som har fulgt meg på reisen og hjulpet meg å kjenne igjen blindveier og unødvendige omveier. De har hjulpet meg til å unngå de to store fallgruvene: å nedvurdere alle tidligere tankemåter og å glorifisere de jeg har nå. De har hjulpet meg til å holde balansen og fortsette å være den personen jeg ønsker å være.

Jeg startet reisen min bort fra religionen med den samme skjelvende frykten som de amerikanske pionerene. Jeg hadde hørt skrekkhistorier i kirken om de som sultet til døde med en gang de forlot troen. Selv om jeg opplevde litt smerte og ubehag, viste de bekmørke profetiene seg å være falske. Det jeg trodde kom til å bli en hard og farlig ferd har blitt mer som en spasertur i skogen, full av uventet skjønnhet og fred.

Jo lettere du pakker, jo mer kan du nyte den turen.

- Jim Mulholland