Det var veldig fascinerende å høre på. Og det skumleste var kanskje det at jeg kjente "kristne Synne" igjen i Tor André Haddeland.
 |
| Kevin Dooley (Flickr) |
Det er ikke det at jeg husker noen personlig angst for helvete, en redsel for at jeg skulle havne på et flammende sted med gråt og tenners gnissel. Jeg kjenner heldigvis ikke igjen de fryktelige beskrivelsene referert av Arnfinn Nordbø, som også er intervjuet i dokumentaren. Jeg husker heller ikke at jeg hadde mareritt om at mennesker jeg kjente skulle gå fortapt. Og hadde jeg slike visjoner, så har de av en merkelig grunn ikke gjort stort inntrykk. Men jeg husker at jeg likevel var redd for å ikke ha vitnet. Å ikke ha gjort nok for å få mennesker til å se Jesus, til å se at de måtte vende om.
Og i perioder var jeg nok redd for at hvis jeg døde og ikke alt var "rett" med meg, så ville jeg havne et sted etter døden hvor de jeg var aller mest glade i - mamma, pappa og lillesøster - ikke var. Jeg ville ikke havne i himmelen. Helvete var det andre stedet.
Ikke så lenge etter radiodebatten skrev Gunn Hild Lem en kronikk på NRK Ytring. Og i kjølvannet av det møtte hun pastor i Oslokirken, Jan-Åge Torp, til debatt. Her kan du se debatten.
Det er flere ting ved denne debatten jeg kunne skrevet noe om. Og om mine tanker - og følelser - rundt den. På et vis skulle jeg ønske jeg kunne reagere slik Lem gjør, og "le av helvete" samtidig som hun raser. Men midt inni det absurde (fra mitt ståsted som ekskristen) er troen på to utganger av livet, med Bibelens Gud som dommer, så tragisk at jeg ikke klarer å trekke på smilebåndet av den. Ennå.
Siste delen av debatten traff meg sterkest... for det første med Jan Åge Torps påstand om at man i den karismatiske vekkelsen
"tror på det som står i Bibelen",
en påstand som gjør meg arg (fordi det uansett vil være et spørsmål om hvilke deler du tror på),
og siden med Gunn Hild Lems dypt undrende:
Der var Jan Åge Torp uenig. Men det ble ingen tid til utdyping.
Påskrift, september 2014: Bokprogrammet (NRK) hadde en utgave om helvete i 2009, blant annet med intervju med salig Odd Bondevik, med Margaret Skjelbred, som skrev Mors bok (og som jeg kjenner igjen tanker hos) og med Olaug Nilssen, som reagerte på at Sigvart Dagsland ikke tror på helvete. Anbefaler å se programmet!
«Du skriver: "tror på Bibelen", en påstand som gjør meg arg (fordi det uansett vil være et spørsmål om hvilke deler du tror på),»
SvarSlettMener du med det å si at Bibelen ikke samstemmer med seg selv? Eller mener du at det som står i Bibelen er så urimelig at en ikke kan tro på alt?
Jeg tror at Bibelen samstemmer med seg selv. Der er ting som vi med dagens tenkning kan oppleve som motstridende, kanskje, men som med forståelse av konteksten ikke er motstridende.
Jeg opplever heller ikke Bibelen som urimelig. Der er ting som utfordrer meg og egen tenkning. Men det betyr ikke at jeg velger bort det som jeg synes ikke passer. Jeg tror at Bibelen er Guds ord, og derfor vil jeg bøye meg for det. Det betyr ikke at alle lover og regler i Det gamle testamentet er lover som kristne skal følge i dag. Der er mye som gjaldt israelsfolket den gang, og ikke kristne i dag. Bibelen må få forklare seg selv. Leses i sammenheng. Da mener jeg at den er verd å tro på og leve etter.
- Frank
Hei, Frank. Først rettet jeg sitatet fra Jan-Aage, takk for at du minnet meg på det. Han sier at i den karismatiske vekkelsen tror man på "det som står i Bibelen". Jeg tenker at det er en liten forskjell her. Tror man på "Bibelen" som en hellig bok, så tror man på alt uten unntak (uten at jeg helt kan se hvordan det går an. Se for eksempel dette ærlige, moderne forsøket på å leve som en bibelsk kvinne: http://www.huffingtonpost.com/2012/10/23/a-year-of-biblical-womanhood_n_2006184.html). Tror man på "det som står i Bibelen", så innebærer det også alt, men det åpner for at en kan stille spørsmålet "hva er det som står i Bibelen?"
SlettFor det står så utrolig mye forskjellig.
Det er en grunn til at en må studere teologi på ett eller annet nivå for å nettopp kunne lese Bibelen "i kontekst", "i sammenheng". Det er veldig uklart for meg hvor du og andre kristne mener grensene skal gå.
For å svare på spørsmålene dine: ja, jeg mener at Bibelen ikke samstemmer med seg selv, og jeg mener også at mye av det som står der er så urimelig at en ikke kan rette seg etter det.
Så fins det også visdom jeg kan ta til meg som en ikke-kristen person, men jeg ser ikke på det som spesifikt kristen visdom.