Tid

Det är nu som livet er mitt.
Jag har fått en stund här på jorden.
                                (Py Bäckman: Gabriellas sång) 

Jeg har grublet litt på dette med tiden,
om forholdet mitt til tid har endret seg siden jeg sluttet å tro på Gud.

Eller skal vi si, siden jeg sluttet å tro på evigheten? En evig Himmel etter døden.

Jeg vet ikke om følelsen av å ha dårlig tid var så framtredende da jeg var kristen.
Jeg hadde en idé om at Jesus kunne komme igjen når som helst, og da ville det være for sent å vitne for folk som ikke var kristne. Jeg hadde dårlig tid på andres vegne.
Men så ville evigheten komme med bare salighet (lykke), og da ville jeg ikke tenke mer på livet mitt her og ting jeg ikke hadde rukket å gjøre.  

Nå når jeg ikke lengre tror at det fins et sted og en tilværelse etter døden hvor alt er bare bra,
vet jeg at jeg bare har tiden, dagene, årene, fram til jeg dør.

Tid til å gjøre det som gjør meg og mennesker rundt meg godt.
Oppfylle ønskene mine.
Virkeliggjøre drømmer.
Fullføre planer.
Oppleve glede.
Leve.

Jeg kan ikke vite noe om framtiden.
Det visste jeg forsåvidt ikke før heller, men som kristen hadde jeg en "ekstra sjanse" til lykke (i Himlen), og hvis smått eller stort skulle skjære seg her nede på jorda, ville jeg ha evigheten i bakhånd. Så sant jeg fortsatte å tro på Jesus, "ble i troen".

Nå har jeg her og nå.

Det har påvirket måten jeg lever på til en viss grad.

Jeg har bevisst gått inn for å gjøre nye ting,
prøve ting jeg aldri har gjort og egentlig ikke vet om jeg tør.

For to år siden tok jeg førerkortet for personbil. Det var en stor ting.

I sommer kjørte jeg i berg- og dalbane for første gang. Det var en mindre ting.
Men likevel et skritt i en eller annen riktig retning.

Sammen med vissheten om at jeg ikke har noen himmelsk Far å overlate ansvaret til, å få hjelp fra, har tanken om her og nå gjort meg litt tøffere.
Jeg tar flere sjanser.
Jobber aktivt med å forme min egen hverdag, min egen framtid.
Uansett hvor kort eller lang den blir.

Tiden er på en måte like usikker som før, men mer intens. 

Og hvis jeg (forhåpentligvis) får tid til å reflektere litt før jeg lukker øynene for siste gang, håper jeg at jeg vil kunne si at

jag levt mitt liv! 

--

Gabriellas sång finner du på YouTube.