Er julemusikk julemusikk?

Jeg har nettopp kommet hjem fra en veldig allsidig adventskonsert i kirka i nabokommunen. Her var det "Tolv dagar i jola" sunget av et barnekor, Skomakergata-potpurri spilt av et korps, negro spirituals - og en moromedley sunget av ungdommer med nisseluer og reinsdyrhorn. Selv var jeg med i et blandakor satt sammen for anledningen som sang klassiske julesalmer oversatt fra engelsk.
Og det var deilig! Variert, lavterskel men likevel ganske så bra.

Det er kanskje julemusikk på sitt beste.

Det er selvfølgelig noe eget med det høytidelige, flotte, vakre, melodiøse - de lange linjene og poetiske tekstene. Det er én type julemusikk, og ofte den som hører til den kristne julen. Med harper, strykere, pauker og trompeter kan jeg virkelig få den gode følelsen i kroppen.

Men det betyr ikke at det bare er dette som skal være jul. At ikke andre uttrykksformer er helt ok.
Jeg tror de fleste, uansett livssyn, syns at folk bør få bestemme selv hvilket musikalsk innhold jula deres skal få.

Kanskje det var derfor jeg ble så forfjamset da Rein Alexander - en klassisk sanger som holder mange julekonserter - gikk ut og kalte en folkelig, tøysete sang for "dritt". (Mer om "Juletragedien" på NRK).      .
Og ja, den passer ikke inn i den høytidelige julen. Kræsjer fullstendig. Er kanskje en protest mot den? En protest mot den "perfekte" tida hvor alt skal være på stell, og alt julestresset? Pakkene er ikke kjøpt inn. En glemmer ting. En drikker for mye (dessverre noe som ødelegger jula for en del). En er et menneske som ikke når helt opp til forventningene om den hvite, rolige og stelte jula.
Jula er vond for altfor mange, og kontrasten til forventningene blir skyhøye. Kanskje en også da trenger å avreagere med svart humor?
(I en linje i refrenget synger de faktisk også "Alle går i kirken selv om ingen tror." Litt typisk?)

Jeg tenker også på Ylvis' parodiske julesang "Og da vet vi at det er jul". I kommentarfeltet skriver folk som ikke kan norsk at dette virker veldig fint og stemningsfullt... det syns de til liket finnes i skogen og flere andre makabre ting skjer. Her ser en kontrasten mellom det tradisjonelt høytidelige og fine (musikken, de glade barna og snøen) og det ekle, slemme. 

Stemningsfullt stillbilde fra starten av "Og da vet vi at det er jul"/ Ylvis.

 
En må kanskje ha en spesiell humor for å syns at dette er morsomt. Men klarer en å ta seg selv - og juletradisjonene - litt mindre høytidelig bare - er det fare for at smilet kommer fram.

Og så kan en, hvis en føler for det, sette "Deilig er jorden" på fullt etterpå.