Nytt liv

Jeg har flyttet fra vinterland og ut til våren! Fra fjellene til kysten.  

Flytting har vært på trappene ei stund. En jobbmulighet åpnet seg, og jeg traff et valg jeg aldri ville tenkt på for et år siden. Haugesund har blitt det nye hjemstedet mitt, byen helt nord i Rogaland (et fylke jeg har prøvd å unngå fordi jeg har forbundet det så sterkt med bibelbeltet...) Jeg har vært her ei uke nå, i den stille uka. Ryddet meg inn. Gått ut og hørt på måkeskriket, kjent på havvinden, sett på vårblomstene. Nytt det.

I 18,5 år bodde jeg i Ål. Det er der jeg tenker at jeg faktisk ble voksen. Jeg gjorde viktige personlige erfaringer og samlet kunnskap samtidig som jeg mer eller mindre landet i en ny, ikke-kristen identitet. Jeg er ikke helt den samme i dag som jeg var. Jeg tror det var det rette stedet for meg å være i disse første, urolige årene.

Men jeg trengte en ny start igjen. Og nå har jeg fått sjansen. Hva gjør jeg med de mulighetene? 

Det føles godt å bo på et sted der ingen (som jeg vet om) ennå kjenner meg, og der alle er ubeskrevne blad for meg. Det føles som om noe godt kan skje. 

Jeg går forbi mange kristne forsamlingshus på de få kvartalene til jobben min, som i så mange andre norske byer. Men dette er også en studentby, en oljeby, en filmby, med mange ulike miljøer og grupperinger. Jeg gleder meg til å bli kjent med den. 

Hvor vil treet mitt vokse?

 

Før jeg dro fra Ål, rakk jeg å møte igjen en flokk med kristne som jeg ble kjent med den første tida jeg bodde der, da jeg fremdeles ikke var åpen om hvem jeg var. Nå hadde de invitert meg til bedehuset så jeg kunne fortelle om hvorfor jeg ikke lengre tror. De lurte på hva de selv kunne gjøre i møte med ekskristne. Vær et godt menneske, en god venn, sa jeg.
Jeg kunne lagt til: det er ikke sikkert at det vil utgjøre en forskjell for valget som er tatt. Men det har en egenverdi, og i tillegg skader det ikke å være gode kristne forbilder i en moderne verden som gjerne har mange fordommer mot troende.
Det er 9 år siden jeg holdt et foredrag i Kyrkjestugu, "Fra tro til ikke-tro". Dette nye treffet ble en fin avrunding.

Men vil jeg fremdeles fortelle om den jeg har vært til nye bekjente her i byen? Og gjerne uoppfordret, som jeg har gjort en del ganger før?
Eller vil jeg legge vekt på elementer i den tidligere kristne identiteten overfor kristne, som jeg også har gjort de siste årene i Ål? 

Kan jeg være bare Synne, med mine interesser, verdier og egenskaper?
Ville ikke det vært litt godt nå?
Nullstilt... så godt det kan gjøres.

Påsken handler om nytt liv. Det passer ekstra godt i år.