Bloggen er 10 år blitt

 

En dag i februar for ti år siden skrev jeg de første linjene på denne bloggen. Det føles (som mye i livet) både lenge siden og som om det var i går. Jeg hadde levd lenge uten mitt gamle livssyn og lette etter nye holdepunkter, og ville fortelle min historie om det. 

Som mange blogger begynte Slik som eg var som en slags dagbok, men med et ønske om at andre skulle lese den. Jeg fortalte min historie, og kanskje noen kunne ha nytte av akkurat den? 

Jeg markedsførte ikke bloggen storstilt og åpent, men kunne fortelle om den til mennesker jeg møtte som jeg trodde ville være interesserte. Og så la jeg til rette for spørsmål og dialog i form av kommentarer og personlig kontakt på epost. Dette har ført til gode samtaler og til og med skapt verdifulle vennskap. En følelse av å ikke være så alene med spørsmålene en fremdeles går rundt med. 

Jeg har ikke blitt en representant for ekskristne i møte med media eller noen tydelig, offentlig ressursperson. Det har jeg heller ikke ønsket. Jeg har lurt på om jeg er feig. Om jeg kunne gjort mer, vært mer? 
Uansett - dette har vært min måte å være en medvandrer på. 

Alt rundt bloggen 

På de ti årene har det skjedd mye i livssynsdialogen i og utenfor Norge. 

Det virker som om et lokk har åpnet seg på en kokende kjele med alt som ikke har vært snakket om offentlig, spørsmål som berører mange enkeltmennesker også i et overveiende sekulært land som vårt. 

Det har vært norske TV-programmer hvor en setter søkelys på potensielt skadelige elementer i religionen: bevegelser med store krav til personlig engasjement (som Frelst, VGTV 2016), pengepredikanter og så videre.
Podkasten Reisen (2018) har oppstått, hvor enkeltpersoner med kristen bakgrunn diskuterer teologi, Bibelen og kristen praksis. I statskanalen NRK har de hatt fokus på etikk og verdier i podkasten Etikketaten/ Kompass. 
Den kristne dagsavisen Vårt Land har lagt til rette for dialog (og diskusjoner) rundt verdispørsmål i tidligere Verdidebatt (nå lagt ned) og åpnet livssynsrommet i spalter som Min tro.
Hjelpekilden har blitt stadig utbygd og hjelper folk som sliter etter å ha forlatt (først og fremst) strenge eller lukkede kristne miljøer.  
Og det kommer stadig flere bøker med personlige historier; den siste nå er Alene ut, som handler om menigheten Samfunnet. 

I USA (og muligens andre land, uten at jeg kjenner til konkrete kanaler) har det de siste årene kommet flere og flere blogger og YouTube-kanaler med personlige ekskristne historier, bibelkritikk og diskusjon rundt verdispørsmål. Over dammen har de vært langt fremme i flere år når det gjelder det å danne ekskristne nettverk; de har også rukket å kjenne på utfordringene som tross alt oppstår når en danner nye organisasjoner. Vi er enkeltmennesker med ulike erfaringer og kanskje også ulike livsmål og verdisyn; hvor kan vi møtes? 

På sidene i menyen lister jeg opp flere av bøkene, videoene og podkastene jeg nevner her. Si gjerne ifra om du mener jeg mangler noe relevant! 

Mer om bloggen 

Det har blitt 92 publiserte innlegg på Slik som eg var siden jeg startet. Når jeg går inn på statistikken, er det tre innlegg som skiller seg ut når det gjelder visninger: først anmeldelsen av filmen Disco, så innlegget om Deg å få skode og på tredjeplass innlegget om møtet med DHÅ. De har merkbart flere visninger enn resten av bloggen.

Jeg mistenker at det laveste tallet (200 per i dag) kommer fra folk som har lest hele bloggen og muligens vet om den på forhånd, mens de store tallene kommer fra folk som tilfeldigvis har funnet et innlegg gjennom et internettsøk - eller deling fra andre enn meg.
DHÅ-innlegget har en YouTube-video som flere har sett, og den har blitt anbefalt av en profilert person.

Jeg har av og til brukt titler og sitater fra kristne sanger i innleggene mine. Dette har jeg gjort fordi kristne sanger har vært en viktig referanseramme i mitt liv. Jeg har ikke hatt noen baktanke om å "evangelisere" overfor kristne, men jeg vet om tilfeller hvor noen har lett etter selve sangen eller diktet i en kristen kontekst og funnet noe annet. 

Hva nå?

Jeg har lyst til å fortsette med bloggen en god stund; jeg har stadig nye idéer til emner. Noen innlegg må jeg finpusse på lenge. Jeg har per i dag 21 innleggsutkast. Noen handler om filmer jeg har sett eller bøker jeg har lest; andre om diskusjonstemaer som barnevern, klimaskepsis og tilgivelse. 

Noen vil nok aldri bli publisert, men jeg håper å kunne ferdigstille flere etter hvert. Jeg vil så gjerne at de skal bli best mulig, ha gode referanser der det er relevant, og så videre - det er en bremsefaktor i publiseringen, dessverre.  

Et hjertebarn jeg har hatt helt fra den første tiden på bloggen, men som bare har vært en kladd, er innlegget "førstehjelp for ekskristne". Jeg har selv følt mange ganger at jeg ikke vet hvor jeg skal lete etter svar på små og store livsspørsmål, også det som er knyttet til mitt tidligere kristne liv og hvordan teologi og tankemønstre påvirket meg som person. 
Alle ekskristne har ulike erfaringer, og jeg vil ikke i et slikt innlegg komme med svar, men foreslå hva slags ressurser som kunne vært med i en slik førstehjelpspakke. Hva er relevante samtaletjenester og nettverk? Hvilke psykologer vil kunne forstå og hjelpe? Hva slags ikke-kristne aktiviteter kan dekke behovet for mening og gi en følelse av å være til nytte? 

---

Jeg håper du føler det meningsfylt å følge meg på reisen, og at du tar kontakt hvis du har innspill eller spørsmål.