Siste video, og oppsummering av De ti ekskristne bud

For tre uker siden publiserte jeg den siste videoen i De ti ekskristne bud-serien på YouTube. Det ble en kommentar til det niende og det tiende budet i én video. Ganske passende, siden disse to budene for en del kristne faktisk er bare ett. Og de handler i bunn og grunn om det samme: misunnelse. Eller? I det minste går de inn på det innerste i mennesket, det jeg tenker burde være vårt eget. Så lenge vi ikke handler på misunnelsen og gjør noe som skader andre (eventuelt oss selv), bør tankene og følelsene våre få være private. Men av og til fikk jeg et annet inntrykk som kristen. Det var så mye jeg gravde i for å kunne bevise at også jeg var en synder, at jeg kom til kort. Det ga merkelig nok en slags status. 

Her er altså videoen!  

 

Noen tanker i etterkant 

Det er rart å være ferdig med dette prosjektet. Jeg har fått være kreativ på en måte jeg sjeldent er, og det har vært gøy. Det har også vært arbeidssomt og krevd en del planlegging. Noen har foreslått at jeg kunne fortsatt med videoer om hva jeg faktisk bruker som aktive, moralske leveregler i dag. Og jeg lagde faktisk ei slik liste i dagboka mi i fjor, hvor tankene rundt dette prosjektet startet. Men jeg vet ikke om den blir konkretisert noen gang.

Uansett har det å jobbe med de ti budene fått meg til å tenke mye på hva jeg bygger de etiske vurderingene mine på som ekskristen, på ulike livsområder. Når jeg ikke lengre knytter etikken min til kristendommen, hvor trekker jeg opp de moralske grensene mine? Jeg har ingen enkle svar. Jeg tror kanskje det er noe av poenget.
Det har vært krevende spørsmål å jobbe med. Jeg har blitt minnet på situasjoner hvor jeg følte på skam og dårlig samvittighet, hvor jeg vet at jeg kunne ha truffet bedre valg. Forhåpentligvis vil det på sikt ha vært godt eller iallfall ikke skadelig for meg å huske tilbake. Tenk hvis en kunne se i spåkulen og finne det ut... 

Den viktigste forskjellen i etikken min før og nå er jo at Gud ikke lengre er der, og at jeg ikke tror at Bibelen og levereglene der har utenommenneskelig opphav. Men jeg har også gått bort fra det å tenke i todelinger som rent og urent eller hellig og syndig, og tanken på evig straff (og kollektiv straff). Alt dette mener jeg har vært positivt. 

En slags anonymitet

Midt inni arbeidet med De ti ekskristne bud valgte jeg å lage en introduksjonsvideo til YouTube-kanalen min hvor jeg blant annet forteller om videoserien (i tillegg til spillelister som ikke er knyttet til religion). Så jeg knytter ansiktet mitt til tegningene indirekte. Men jeg vet ikke om jeg noen gang vil lage videoer om ekskristne tema med noe annet enn stemmen min. 

Kanalbildet til Prophet of Zod

En av de ekskristne vloggerne jeg har fulgt litt med på, heter Prophet of Zod. Han har i flere år gjemt hodet sitt bak en sirkel i videoene sine og brukt en voiceover oppå dette. Nå har han nylig vist fram ansiktet sitt (og vi får høre den vanlige stemmen hans) i en ny video hvor han kommenterer en kristen spillefilm. Det gir et helt annet inntrykk og blir mye mer personlig. Jeg ble fascinert, og jeg lurer på hvorfor han valgte å gjennomføre den endringen.  

Jeg har selv valgt å ikke markedsføre videoserien min åpent på sosiale medier, enda iallfall; jeg har bare delt den i private grupper hvor temaet kan være interessant. Og, når sant skal sies: grupper hvor jeg kan være ganske sikker på å ikke møte eller iallfall støte kristne jeg kjenner. Enkelte følger nok allerede Facebook-siden til bloggen min.

PS - for deg som er interessert i det tegne- og videotekniske

Rent teknisk har dette vært en interessant læringsprosess. Utgangspunktet har vært enkelt med tusjtegninger på papir som så har blitt fotografert/ skannet og redigert i Canva, med enkel voiceover. 

Ark med tegninger til skanning

Hvis jeg skulle redigert serien på nytt, ville jeg gjort tegnestilen mer konsekvent og lyden mer lik fra video til video. Men jeg har foreløpig valgt å bare løfte fram de ulike tegnede typene i en avslutningsscene i videoen over. Saken er: det er jo jeg som har tegnet alle figurene, og slik ble de. 

Jeg valgte å lage undertekster til alle videoene, slik at seere som ikke kan norsk eller ikke hører kan bruke dem. Det er ganske tidkrevende, men jeg syns det er verdt det. Når jeg sjekker analyseverktøyet til YouTube, ser det ut til at litt over halvparten av seerne den siste måneden har sett videoene uten undertekst. 26% har sett med norsk teksting og 17 % har sett med engelsk teksting.

 

Forresten

Jeg håper du har hatt nytte av å se videoene; kommenter gjerne.