Snill pike

Snille Synne for mange år siden.

En mann jeg møtte tidlig i sommer sa til meg: du gir litt snill pike-vibber.

Jeg lurte på hva han mente. Han dro på det, men sa så: 

Jeg kunne ha trodd at du fremdeles var kristen. 

Jeg vet fremdeles ikke helt hva han la i det, det kunne være mye forskjellig, men kanskje:

Snill og vennlig.

Naiv og uskyldig.

Konfliktsky. 

Selvutslettende?

---

Jeg prøvde å analysere mine egne følelser i møte med dette utsagnet. Hva var det som gjorde at jeg først og fremst så på det som kritikk, og hvorfor plaget det meg så sterkt? 

Kanskje fordi jeg de siste årene har prøvd å finne min egen stemme. Øke selvrespekten, klare å si rett ut hva jeg mener når jeg snakker med folk.
Så er det tungt å få en bekreftelse på at jeg nok har et stykke igjen å gå (med forbehold om at dette ble sagt av et veldig nytt bekjentskap).

Kanskje fordi jeg har merket baksiden av det å være snill og positiv; det kan være ganske slitsomt.

Og så vil jeg ikke framstå som svak og sårbar. 

Jeg vet at svakhet og sårbarhet er noe alle bærer på og vil merke i ulik grad gjennom livet; det er noe dypt menneskelig som ikke er negativt i seg selv. Men jeg er redd for at den svakheten som ble framstilt som noe godt og riktig i sammenhengene jeg vokste opp i (og da i forhold til en hellig Gud) fremdeles blir en form for standard i møte med andre.
At jeg har lett for å fremheve de svake sidene når jeg møter andre, og da særlig menn.

Vennligheten og positiviteten min som sannsynligvis er tiltrekkende for andre, kan bite meg i baken når jeg ikke klarer å sette grenser og stå opp for meg selv.

Når jeg så ser i ettertid at grensene mine er overtrådt, kanskje av en velmenende person som bare ikke var tankeleser, prøver jeg å rydde opp - men det føles stressende og er lite effektivt i lengden. Slik brannslukking er nok ikke med og bygger tillit. 

Mens jeg har gått og tenkt på dette, dukket det opp et bokmerke i ei bok jeg skulle sette på plass på biblioteket jeg jobber på. Bokmerket var et ark som listet opp fordelene ved selvhevdelse. Det er et ord jeg fra oppveksten av har forbundet med noe negativt.

Men det viser seg at det er noe jeg faktisk trenger å øve på, som 46-åring. 

Hva med deg?

--

Her kan du lese innlegget mitt fra 2013 om det å være et solskinnsbarn.