Hva jula egentlig handler om

Så er det jul igjen. Jeg er hjemme hos mamma og pappa sammen med lillesøster. Jula er tida hvor jeg blir minnet på det som var og det som er på en spesiell måte. Men den er alt i alt fylt med fred. Ei god tid uten de skarpe kantene, bare med drypp av ettertanke som jeg ønsker velkommen.

På jenterommet har jeg pyntet med telys, gullstjerne og minitujajuletre (treet høstet av mamma). I kommoden har jeg funnet fram julekalenderen jeg kjøpte på den første Israelsturen i 1997. Selv om scenen i stallen i Betlehem nå er annerledes for meg, må den liksom være på plass for at det skal bli "riktig".

Jeg har hørt på opptakskassetter fra 80- og 90-tallet, der familien min sang julesanger og leste dikt og bibeltekster som en gave til andre i slekta. Vi fire var sammen om det store juleønsket: Jesus i hjertet, virkelig julefred i livet, og en Himmel der framme.

Så har jeg funnet et ark i en perm. Et brev jeg delte ut til klassekameratene mine, halv-anonymt, på ungdomsskolen ett år før jul. Brevet fortalte om det jula egentlig handler om. Når jeg leser det nå er det mindre påtrengende kristelig enn jeg husket. Mange ikke-kristne ville nok si at det er fint og spiselig. Så var det heller ikke målet å provosere eller mase.

Jeg hadde rett og slett lært om Sannheten med stor S og ville fortelle de andre om den. De visste hva jeg mente, de visste hvem jeg var. Kanskje noen bare kom til å kaste brevet rett i søpla. Men det var så viktig for meg å få sagt det. Gjøre mitt for at også de skulle begynne å tro på Jesus og komme til Himmelen, eller fortsette på den veien. Jeg visste jo hva som ellers kunne skje, selv om jeg ikke tenkte mye på det. Jeg kjente på ansvaret - "Gå ut og gjør alle folkeslag til mine disipler...".

I dag kan jeg si at jeg ikke angrer på at jeg stod fram i skoletida, at jeg sa hva jeg mente og kjempet for det jeg mente var rett. Det hender at jeg savner den gløden og engasjementet i det daglige.
Men jeg angrer på at jeg oppførte meg som om dette var nettopp Sannheten med stor S. Som om jeg visste best. Og var det noen av dere fra skolen som følte dere invadert eller forstyrret, så sier jeg - unnskyld.

Julefred for meg i dag er annerledes enn for femten-tyve år siden. Den bare er der og er vanskelig å beskrive. Uten innslag av bønn, bibel og brev i en ransel.

God jul og godt nytt år til deg som leser dette.