Krig og fred og religion og sånn: 1

Åh, jeg har lest så mye denne våren som jeg gjerne kunne skrevet masse om! Flere bøker som har gitt meg ny kunnskap og litt andre idéer, særlig når det gjelder forholdet mellom politikk og kristendom. Det er så mye å skrive om at jeg deler det i to innlegg.

Først noen personlige betraktninger rundt disse interessene: 

Jeg har i vår fått utvidet innkjøpsansvar på biblioteket mitt, med ansvar for bøker om filosofi, religion og samfunnskunnskap (inkludert politikk) i tillegg til det jeg hadde av historie. Det å ha dette ansvaret når en selv har vært gjennom ideologiske omsnuingsprosesser, er ganske spesielt. For hva kjøper jeg nå inn av bøker om for eksempel spiritualitet? Eller kristendom, eller andre religioner? Hvilke kriterier skal gå ut fra? Det er ekstra vanskelig, for ikke å si umulig, å være nøytral i utvelgelsen. Men kan jeg være mest mulig balansert? 
Også når det gjelder politikk? 

Kanskje jeg som vet hva ensidig ideologi kan være, er ekstra obs på behovet for flere stemmer? Jeg håper det. 

Jeg har virkelig en opplevelse av at tiden vi lever i er kritisk. Og mye handler jo om vår nabo i vest. Men har jeg tenkt på at vi faktisk har to kontinenter i vest, ett nordlig og et sørlig? Ytterst lite. I vår har jeg lest (minst) to bøker som bøtte på denne mangelen. 

Boka som jeg virkelig har jobbet masse med - både fordi den er lang og fordi den omhandler tunge tema - er America, América av Greg Grandin. 

Verbum, 2026 (Suget etter en dose evighet) 

Torva, 2025 (America, América)

Grandin tar for seg Amerikas historie, både i sør (Latin-Amerika/ Sør-Amerika) og i nord (USA), fra 1700-tallet til nå. Selv om Grandin er fra USA, ligger mye av sympatien og fokuset på Latin-Amerika. Han viser hvordan Latin-Amerika først ble inntatt av Spania og Portugal og så - fra etterkrigstiden til i dag - presset av USA både politisk, militært og materielt. Den røde faren og kampen mot kommunismen får en helt annen vri når en ser den fra frigjøringsheltenes og fredsarbeidernes ståsted. Og frigjøringsteologene. 
Ulike kristne ståsteder er nemlig også nevnt. Både de som stod på de undertryktes side, de som kjempet for makten og kapitalismen - og de som gikk fra det ene til det andre. Blant annet misjonærer og katolske nonner som ble drept, og hvor kapitalister og myndigheter i det "kristne" USA støttet opp under dette.

Med denne historien i bakhodet er det også lettere å forstå hvordan de kristenkonservative i USA har funnet sammen med de som fremdeles ser på andre land som USAs kolonier. 

Parallelt med denne leste jeg Erik Hillestad sin murstein om Kirkelig kulturverksted (også med mye fra hans eget liv): Suget etter en dose evighet. 

Som kristen hadde jeg et litt uavklart forhold til Kirkelig kulturverksted; jeg likte godt flere av utgivelsene (spesielt av Sigvart Dagsland som jeg skrev oppgave om på bibelskolen), men hadde et inntrykk av at de var veldig venstrevridde politisk og at de ikke nødvendigvis var så opptatte av det spesifikt kristne. Musikken var også ganske utradisjonell og gled ikke rett inn. - Det var utrolig interessant å få vite mer om historien bak kulturverkstedet. Og ja, de startet med et mål om å "røske opp" i den tradisjonelle, trauste kirken. De gjorde mye nytt både i innhold og kunstformer.

De siste årene har de blant annet engasjert seg i undertrykte folkeslag og formidling av musikkultur fra krigsherjede land, og nettopp her kom sammenhengen med America, América inn. Jeg husker jo godt "Slipp mine fløyter fri" (lenke til YouTube), hvor koret SKRUK samarbeidet med Altiplano fra Ecuador.  Her fikk jeg historien bak innspillingen, og mange andre.

Manifest, 2026

Så passer det godt å nevne her boka jeg leste i går, som jeg faktisk valgte å kjøpe: Sosialistenes guide til Bibelen av Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug. For etter å ha lest de to første bøkene, slo det meg at jeg visste altfor lite om frigjøringsteologi og kristensosialisme. Og selv om verken Mímir eller Sofie ble troende kristne gjennom sitt bibelleseprosjekt som begynte i 2024, har de ganske mye fint å si om det de mener er Bibelens viktigste temaer. De to Rødt-politikerne mener faktisk at vi trenger kristendommen i dag! Ikke hvilken som helst kristendom, men den som står på de undertryktes og fattiges side. Den som preker likeverd og nestekjærlighet og tilgivelse. Nåde og nye sjanser.  

Jeg syntes denne boka var veldig god. Jeg hadde ventet meg en mer systematisk gjennomgang av bibelbøkene, men fikk mer ei debattbok der de dels kommenterer bibelsamlingen sett under ett, dels tar for seg spesifikke tekster ut fra tema. Jesu lignelser er mye referert. De kommer med betraktninger om forholdet mellom GT og NT og mellom Jesus og NT-forfatterene som jeg sjeldent har tenkt på. (Visste du at Lukas er særlig opptatt av rettferdighet og fattigdom?) De kommenterer også norsk og utenlandsk partipolitikk, men det oppleves som nøkternt og balansert. 

Det er også interessant å få forfatternes "trosbekjennelser" hvor de forteller om hver sine reiser i synet på kristendommen, både før og etter prosjektet.