Ny video, og julevurderinger

Det er jul, også i barndomshjemmet. Og mens jeg har ferdigstilt videoen dere ser nedenfor, har jeg hatt flere sjanser til å observere meg selv og valgene jeg tar når det gjelder ord og sang.

Synger med på julesangene i kirkebenken. Reiser meg med resten under trosbekjennelsen («Jeg tror på Gud Fader…» men uten å si noe. Velger å synge med på bordvers når vi i familien spiser. 

Det føles som en del av et fellesskap som jeg, trass i forskjeller i livssyn, ikke vil bryte.

Så har jeg tatt med meg boka «Presten og ateisten» hjem. Den har allerede vært et utgangspunkt for en samtale om bibeltroskap og etiske dilemmaer. 

Så leser jeg den nye boka til Håvard Nilsen, «Om høsten kommer de tilbake», om tilværelsen på en pinsevenn-folkehøyskole. Så lett å leve seg inn i, selv for en eks-lutheraner. Lurer på hvor mye en kirkefremmed vil få med seg. Jo, det er noe felles menneskelig der. 

Uansett hva du tenker på: 

Ønsker deg som leser dette, gode dager og håp for det nye året.

Den andre samvittigheten

Da jeg hadde publisert de første to videoene, kom et uttrykk jeg hadde brukt, i bruk: magefølelsen. Magefølelsen (eller samvittigheten) sa meg at det var en side av dette uttrykket jeg ikke hadde tatt med, og som jeg måtte inkludere i en ny video - før jeg i det hele tatt fortsatte på neste bud. 

Her er resultatet! Bring det gjerne videre 😉

Da var jeg i gang! De ti ekskristne bud

Jeg har lagt ut de første to videoene i "animasjonsserien" De ti ekskristne bud. Du kan se introvideoen nedenfor; vil du følge med videre kan du sjekke ut spillelista på YouTube. Jeg skriver også om prosessen med videoene på Facebook-sida til bloggen. 

Kommentér gjerne under innlegget her, om du vil!

Vill idé: tegnet fortelling

 Jeg elsker selv animasjonsfilmer. Og jeg liker å tegne.

Hvorfor ikke lage en miniserie selv?

Jeg har nettopp redigert ferdig den første, en intro til animasjonsserien "De ti (ekskristne) bud".  Med egne tegninger som er fotografert og limt inn i Canva, med lydspor til. En vignettmelodi lagd på en metallofon på jobben, med en melodi som kanskje er gjenkjennelig for bedehusvante. Nå skal den bare legges ut på YouTube med undertekster til.

Det blir spennende å se om jeg virkelig får gjennomført et helt prosjekt med en gjennomgang av alle budene. Jeg syns det er gøy med den kreative prosessen, men redigeringen består av masse pirk. Og så regner jeg med å måtte jobbe en del med hva jeg faktisk skal si. Jeg har også opplevd på denne bloggen at det har blitt flere runder med ordene jeg skriver.

Jeg har uansett tenkt å legge ut introvideoen sammen med videoen om første bud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Men kanskje jeg blir utålmodig, eller får lyst på innspill før jeg fortsetter? Det skal iallfall komme noe i løpet av måneden. Følg med, følg med! 

Var Hitler kristen?

Bundesarchiv/ Wikipedia

Det hender at jeg ser diskusjoner mellom personer med ulike livssyn om hvorvidt Hitler (eller andre kjente personer) var kristen eller ateist. De som diskuterer mener at det livssynet eller den religionen han bekjente seg til har skylden (eller noe av den) for de grusomme handlingene han fikk gjennomført.
Dette argumentet er gjerne en siste utvei i en diskusjon om moral og livssyn.

Men det er en blindvei.
For moral er til syvende og sist alltid noe individuelt.
Du kan være et "godt" menneske, altså utføre en overvekt av gode gjerninger, uansett hva slags livssyn du har.
Du kan også gjøre vonde ting mot andre mennesker med en (nesten) hvilken som helst ideologi eller religion i bagasjen.
Det er ikke livssynet ditt som gjør deg til mennesket du er. Det er bare en mer eller mindre sterk ramme rundt.

Noen ideologier kan, det skal sies, gjøre det vanskelig eller omtrent umulig å være et godt menneske i praksis. De bygger hat og usikkerhet.
Nazismen var og er en slik ideologi.

Du som har skiftet livssyn eller tro, har fremdeles beholdt en kjerne av det som er deg.
Du har en fortid med opplevelser og minner og flere år med oppbygging av en personlighet, av behov og instinkter. Du blir ikke plutselig et mer moralsk eller bedre menneske av å slutte å tro på Gud. Du bare slutter å ha Gud og troen som referansepunkter for moralen din.

Du blir heller ikke et verre menneske av å slutte å tro.

Men det er godt mulig at du endrer deg. At du i en utprøvende fase der du leter etter en ny identitet, kan framstå som mer egosentrisk, tøff, avvisende og konfronterende enn det du var. Særlig hvis du, som jeg, har vært en "snill jente". Du leter etter din stemme. Du har funnet den og bruker den.

Og det er en viss sannsynlighet for at du blir mer åpen for at det fins ulike måter å leve på. Mer fordomsfri. Jo flere erfaringer du har gjort deg, jo flere ulike mennesker du blir kjent med, jo mer vidsyn har du.

Så er du fremdeles deg,
og du har mennesker rundt deg
som er avhengige av at du er redelig, real, god.

Vær det,
og elsk andre som du har lært å elske deg selv
- også når du er bånn ærlig og rak i ryggen.