strakt ut på kaldt, ruglete elve-svaberg
badende i sol
mellom ei lita, rolig bakevje
og et fossende stryk
Lukker øynene
Hører begge lydene klart
over biler, vindsus og bladrasling:
Vannet som skvalper blidt.
Vannet som fosser mektig.
Får en tanke:
Vil jeg helst duppe beina dovent i bakevja
og kjenne de små, lette bølgene kjærtegne føttene
eller sette dem varsomt ned i stryket
og kjenne vannmassene bryte mot leggene?
Er jeg redd
for lysten til å slippe tak
og la meg gli uti fossen?
Eller til og med hoppe?
Ikke fordi jeg lengter etter å dø,
men fordi jeg lengter etter å virkelig kjenne livet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Her kan du skrive inn en kommentar! Kommentarene blir moderert før publisering. NB: hvis du skal logge deg på en konto når du sender kommentaren, 1) logg på før du skriver eller 2) kopiér kommentarteksten før pålogging. Det hender dessverre at teksten ellers forsvinner. Og det vil vi jo ikke?